Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Helse:

Helseangst er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier henger sammen med frykt for det moderne liv.

Meninger

Selv om mennesker i den rike del av verden lever stadig lenger og på mange måter er sunnere og tryggere enn aldri før, finnes det nok av risikofaktorer å bekymre seg for, med mer eller mindre god grunn.

Spaltist

Erik Arnesen

har master i samfunnsernæring og er PhD-stipendiat i ernæring.

Siste publiserte innlegg

Det moderne liv kan i seg selv fremkalle helseangst hos enkelte. Skepsis overfor vaksiner, tilsetningsstoffer, stråling fra mobiltelefoner eller mikrobølgeovner og genmodifisert mat er eksempler på såkalte 'moderne helsebekymringer' (modern health worries), et begrep som ble lansert av helsepsykolog Keith Petrie fra New Zealand, i samarbeid med flere norske forskere.

Blant folk flest er frykt for sprøytemidler, tilsetningsstoffer og antibiotika i maten mest utbredt av de moderne helsebekymringene, mens frykt for vaksiner, røntgen, og mikrobølgeovnsstråling er mindre utbredt, skal vi tro en ny svensk undersøkelse. Et annet nytt eksempel på dette er personer som hevder å bli syke av nye automatiske strømmålere.

Moderne helsebekymringer henger ofte sammen med subjektive helseplager, men interessant nok også med blant annet bruk av alternativ behandling og holdninger til vaksiner. I én studie hadde faktisk alternativ-behandlere selv en høyere forekomst; ifølge en ungarsk forskergruppe kan derfor fenomenet forstås som "et symptomrelatert biprodukt av et holistisk-spirituelt verdensbilde".

Medisinske konspirasjonsteorier

En ny studie viser at moderne helsebekymringer også er sterkt knyttet til tro på medisinske konspirasjonsteorier. 335 britiske personer ble spurt om de kjente til følgende konspirasjonsteorier, og hvorvidt de var enige:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  1. Helsemyndighetene forhindrer med vilje folket fra å få naturlige kurer for kreft og andre sykdommer på grunn av press fra legemiddelfirmaer.
  2. Helsemyndighetene vet at mobiltelefoner gir kreft, men gjør ikke noe med det fordi store firmaer ikke lar dem gjøre det.
  3. CIA infiserte med vilje mange afroamerikanere med HIV fordekt som et hepatitt-vaksineprogram.
  4. Den globale spredningen av genmodifisert mat av Monsanto er en del av et hemmelig program, kalt Agenda 21, lansert av Rockefeller og Ford foundation for å redusere jordas befolkning.
  5. Leger og myndigheter ønsker å vaksinere barn selv om de vet at det fører til autisme og andre psykiske lidelser.
  6. Fluoridering av drikkevannet er egentlig en hemmelig metode kjemikaliebedrifter bruker for å dumpe farlige biprodukter fra fosfatminer i miljøet.

Som lista over viser, handler medisinske konspirasjonsteorier ofte om skjulte, skadelige aktiviteter som kontrolleres av store organisasjoner og bedrifter. En tidligere, og større, amerikansk studie fant at 37 prosent var enige i nr. 1, 20 prosent var enige i nr. 2 og 5, mens 12 prosent var enige i de resterende. Tallene tyder på at medisinske konspirasjonsteorier har vid kjennskap og støtte i den generelle befolkningen.

Ulike dimensjoner

I den nye studien var moderne helsebekymringer mest av alt forbundet med tro på medisinske konspirasjonsteorier. Det finnes fire dimensjoner av moderne helsebekymringer:

  1. Bekymring for farlige stoffer eller medisiner (for eksempel vaksiner, fluor i drikkevannet, resistente bakterier),
  2. Bekymring for miljøforurensning,
  3. Stoffer i maten (for eksempel tilsetningsstoffer og antibiotika)
  4. Stråling. Tro på medisinske konspirasjoner var særlig knyttet til bekymringer for spredning av kontaminanter i miljøet

Hvorvidt tro på konspirasjonsteorier fører til mer moderne helsebekymringer, eller om det er motsatt, vet man riktignok ikke. Muligens er det slik at tro på konspirasjonsteorier om medisin fører til mistro til medisinske behandlinger, mer bruk av alternativ medisin, og således til moderne helsebekymringer.

En følelse av kontroll

Tro på medisinske konspirasjonsteorier blir av forfatterne av den nye studien betegnet som en «skeptisk holdning til moderne medisin», noe som også karakteriserer personer med moderne helsebekymringer. Moderne helsebekymringer var også forbundet med religiøsitet og med å ha politiske ideer på høyresiden. I likhet med moderne helsebekymringer gir kanskje både religiøsitet og konspirasjonsteorier en følelse av visshet i en ellers usikker verden?

Denne kunnskapen kan være nyttig for å forstå folks syn på moderne medisin, men også i helsekommunikasjon. Personer med mer moderne helsebekymringer har vist seg å ha en mer intuitiv, i motsetning til en rasjonell, tenkestil. Med intuitiv tenkestil menes en høyere tiltro til «magefølelse» og personlige erfaringer fremfor analytisk tenkning (de fleste av våre handlinger i hverdagen er basert på førstnevnte). Intuitiv tenkning er knyttet til tro på paranormale fenomener og på alternativ medisin.

Konspirasjonsteorier om kostråd?

Vi ser litt av sammenhengen mellom moderne helsebekymringer og konspirasjonsteorier også når det gjelder kostholdsspørsmål. Én tidligere studie viste at personer med moderne helsebekymringer hadde et høyere forbruk av økologisk mat og større preferanse for mat med «naturlige» fremfor kunstige tilsetningsstoffer.

Enkelte som hevder vi bør spise mest mulig «naturlig» mat og unngå «moderne» matvarer - det være seg alt fra melk til margarin - mer enn antyder at offisielle, etablerte kostråd er et påfunn for å gjøre folk syke, til inntekt for legemiddel- og matindustrien (eller jødene). En skribent på nettstedet Medium.com sammenliknet eksempelvis American Heart Association med en terrororganisasjon (!) da de nylig advarte mot kokosolje.

Kjetil Rolness hevdet på sin side i fjor at flere tusen dødsfall kan skyldes «statlige sunnhetsråd» og at de offisielle kostrådene har vært et «ukontrollert eksperiment på befolkningen» (se mitt tilsvar her).

Helsefarlige myter

Men konsekvensene kan være langt mindre trivielle. Ta for eksempel alle foreldre som har unnlatt å vaksinere barna sine på grunn av konspirasjonsteorier om at de fører til blant annet autisme; konsekvensen har vært en tydelig økning i utbrudd av alvorlige sykdommer som meslinger og kikhoste, som ellers kan forebygges.

Et annet «godt» eksempel er Sør-Afrikas tidligere toppolitikere som på 2000-tallet ble overbevist om at sammenhengen mellom HIV og aids var en løgn. I ettertid har det blitt anslått at opptil 365 000 voksne og barn i Sør-Afrika har dødd unødvendig tidlig av aids mellom 2000 og 2005. De fikk ikke tilgang til livsviktige antiretroviale medisiner, men ble oppfordret (til og med av helseministeren) til heller å ta vitamintilskudd og urter, eller gå på hvitløks- og sitrondiett.

Det er slike ideer som bør være de virkelige moderne helsebekymringene.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook