«Helsebiblioteket» gir fagstoff til alle

Målet med nettstedet ««Helsebiblioteket», som ble lansert i går, er å tilby alt helsepersonell i Norge enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon. «Helsebiblioteket» skal også formidle ny forskning, og gi oversikt over lover og forskrifter.

DET STARTET med en visjon: Tenk om det fantes ett nettsted med fri tilgang til oppdatert og kvalitetssikret fagstoff til norsk helsepersonell! Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, de regionale helseforetakene og Sosial- og helsedirektoratet har sammen klart å gjøre visjonen til virkelighet. I går ble «Helsebiblioteket» lansert - dermed har vi fått en elektronisk kunnskapstjeneste tilpasset norsk helsepersonell.

To tunge nasjonale satsinger ligger til grunn for dette arbeidet; den nasjonale strategien for IT-utvikling i sosial- og helsesektoren «S@mspill2007» samt den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten «Å bedre skal det bli!». Begge strategier er utarbeidet i tett samarbeid med og i nær forståelse med fagmiljøene.

OPPRETTELSEN av «Helsebiblioteket» er virkeliggjøringen av en drøm for mange. For andre er det en sårt tiltrengt nødvendighet. Det er viktig å sikre at pasienter får best mulig behandling og pleie uansett hvilket sykehus eller fastlegede de velger. En forutsetning for dette er at helsepersonell er faglig oppdatert. Tilgang til best mulig fagkunnskap har gjennom alle tider vært et mål for leger og annet helsepersonell. Det finnes nå nesten 30 000 medisinske og helsefaglige tidsskrifter på verdensbasis, og det er umulig for den enkelte lege å følge med i alt som publiseres selv innen eget fagområde. Den største databasen, Medline , indekserer over 4 000 tidsskrifter og legger hver dag fra 1 500 til 3 500 nye artikler til den totale basen på over 13 millioner fagartikler. Introduksjonen av Internett fra 1990-tallet har imidlertid revolusjonert fagformidlingen. Den enorme informasjonsmengden på Internett avspeiles i antall treff på den meste brukte søkemotoren, Google. Et søk på ordet «diabetes» gir over 193 millioner treff! På den annen side er det ingen kvalitetskontroll av den informasjonen som legges ut på nettet. Høyst tvilsomme budskap fremstår i en form som likner på vitenskapelige resultater.

FOR Å FREMSKAFFE, sile og kvalitetssikre fagstoff trenger helsepersonell skreddersydde bibliotektjenester. Universitetsbibliotekene tilbyr et mangfold av tjenester, men man skal ikke langt utenfor universitetssykehusene før tilbudet reduseres dramatisk. Det finnes helseforetak som helt mangler bibliotek og i primærhelsetjenesten er det helt opp til den enkelte lege å tegne abonnementer på tidsskrifter og nødvendige, elektroniske oppslagsverk. Det samme gjelder for sykehjem og pleie- og omsorgssektoren i kommunene.

Norske helsetjenester er blant de beste i verden. Men behandling av samme sykdom kan variere avhengig av hvor du bor i landet. Dette bekymrer både helsepersonell, helsetjenestens eiere og norske helsemyndigheter. Et systematisk arbeid for å utjevne forskjellene og bedre kvaliteten er derfor i gang.

En viktig forutsetning for å sikre lik kvalitet på våre helsetjenester er å sikre lik tilgang på kunnskap. Det vil si å finne systemer som gjør det mulig for travle helsearbeidere å nyttiggjøre seg kvalitetssikret kunnskap på en enkel måte. Etableringen av et sikkert bransjenett (Norsk Helsenett) bidrar til dette. Helsenettet har gitt helsesektoren en felles kommunikasjonsplattform med den kapasitet som kreves for å utveksle informasjon og kunnskap. Nå arbeides det med å utvide tjenestetilbudet og er en av flere tjenester som vil være effektivt og sikkert tilgjengelig via Norsk Helsenett.

MÅLET MED «Helsebiblioteket» er å tilby alt helsepersonell enkel tilgang til kunnskapsbasert helsefaglig informasjon, og være en elektronisk formidlingskanal for oppdatert faglig kunnskap fra norske og internasjonale fagmiljøer. Med oppdatert faglig kunnskap menes bl.a. ny forskning, oppsummert forskning, nasjonale faglige råd og retningslinjer fra offentlige myndigheter, veiledninger, råd og prosedyrer utarbeidet av anerkjente fagmiljøer, samt god og oppdatert oversikt over lover og forskrifter. Med utgangspunkt i én nettside skal det være mulig å finne det meste av det man trenger for å være faglig oppdatert og for å få svar på de fleste spørsmål i løpet av rimelig kort tid.

Det planlagte innholdet i «Helsebiblioteket» kan systematiseres i to hoveddeler; faglige ressurser og tjenester og arbeidsstøtte. Mens det som kalles «faglige ressurser» først og fremst er «hyllevare» (for eksempel tidsskrifter), vil «tjenester og arbeidsstøtte» være mer «skreddersøm» (for eksempel praksisnær beslutningsstøtte).

ET KJERNEOMRÅDE for «Helsebibliotekt» er å gi tilgang til databaser og vitenskapelige tidsskrifter. «Helsebibliotekt» har inngått og vil inngå konsortieavtaler med forlag og tidsskriftutgivere på vegne av alle brukerne i norsk helsevesen. Slik spares lokale biblioteker for arbeidet med å fremforhandle avtaler, slik kan man som «storforbruker» få mer for pengene og slik kan man gi tilgang til flere. Et konkret eksempel er et nasjonalt abonnement på den elektroniske versjonen av det medisinske tidsskriftet BMJ (tidl. British Medical Journal), noe som gir alle med Internett-tilgang fra datamaskiner i Norge fri tilgang til alle ressurser på www.bmj.com. Dette er ikke en gang begrenset til helsepersonell, men tjenesten er åpen for alle.

Målet er ikke mest mulig, men best mulig innhold. Det betyr at «Helsebibliotekt» må utvikle systemer for kvalitetssikring både av enkeltdokumenter og kilder. I de vitenskapelige tidsskrifter blir hvert manuskript gjenstand for en fagfellevurdering, eller peer review ,før publisering. Målet er å få til en lignende ordning for innholdeti «Helsebiblioteket» for informasjon som ikke er kvalitetssikret på forhånd av andre institusjoner.

«Helsebibliotekt» finansieres av oss som en nasjonal tjeneste. Vi mener dette er en sikker og god investering. I tillegg samarbeider vi med universitetsbibliotekene og høgskoler med helsefaglig utdanning, slik at også studentene får tilgang. Bruken av «Helsebiblioteket» skal være gratis for utøverne.

DET ER FORTSATT grunnleggende og uløste informasjonsproblemer i helsetjenesten. Vi mangler fortsatt svar på mange viktige spørsmål, svar som bare kan fremskaffes gjennom relevant og pålitelig forskning. Dessuten fungerer heller ikke sammenfatningen av den forskningen som finnes, godt nok. Det bør ideelt sett ikke ta stort mer enn noen sekunder fra en helsearbeider stiller et faglig spørsmål før vedkommende har et svar som kan brukes og tilpasses den enkelte pasient. «Helsebibliotekt» kan ikke løse dette informasjonsproblemet ennå, men problemet vil reduseres. Den tjenesten som nå etableres, er begynnelsen på en ny æra i fagformidlingen til helsepersonell. Ny informasjonsteknologi gir nye muligheter - og disse mulighetene benytter vi.