Hele innledningen og videre oppfølging av dagens Coronavirus-epidemi har vært en farlig farse der beredskapsplaner, beredskapsutstyr, rutiner og veiledning har manglet helt fra starten av. Det virker som om helsemyndighetene passivt godtar at en tsunami av Coronavirus skal velte inn over landet som en slags «Guds dom», særlig mot den eldre delen av befolkningen.

Norske myndigheters resignerte holdning har samtidig latterliggjort og forminsket de store anstrengelser Kina, Sør-Korea, Singapore og andre land har gjennomført for å redde sin befolkning.

I de asiatiske landene har de etter erkjennelsen av smitten raskt innført strenge tiltak for å forhindre både kontakt- og luftsmitte.

Importkontroll og karantenetiltak har vært imponerende, grundig testing og smitteoppsporing gjennomføres, proaktiv desinfeksjon i det offentlige samfunn og privat gjennomføres, godt smittevernutstyr og munnbind/åndedrettsvern er tilgjengelig og luftsmitte-isolasjon og behandling i sykehus har vært gjennomført av mulig- og sikkert smittede pasienter.

De har behandlet coronavirusutbruddet som Sars-utbruddet i 2003 – som også var et luft- og kontaktsmitteutbrudd.(1*)