Helsens dilemmaer

HELSE: Professor Steinar Westin griper fatt i noen resonnementer i min artikkel sist lørdag, «Helsens tredje vei». I sitt svar avfeier han nærmest de dilemmaene for helsevesenet som jeg pekte på med utgangspunkt i professor Ole Bergs bok, nemlig at de økte kostnadene for helsesystemet undergraver de solidariske ideene som ligger til grunn for velferdsstaten. Vi bruker en stadig større andel av vårt brutto nasjonalprodukt til helse, og før eller siden når vi en grense for hvor mye vi kan bruke. Hvor den grensen går, er selvsagt et politisk spørsmål, men det er uomtvistelig at vi aldri vil kunne bruke 100 prosent av BNP, som med den nåvær-ende økningstakt teoretisk kan nås i overskuelig framtid.

I DENNE situasjonen har vi plikt til å tenke igjennom alternativer. Politikerne gjør det ikke, de pøser på med penger for å tette hullene i velferdsstaten. Men lite av det går til bedre omsorg, og mesteparten til lønninger, dyr teknologi og kostbare medisiner. Utgiftsproblemet er så langt søkt løst gjennom industrialisering og rasjonalisering av helsetjenestene, med usikre konsekvenser for de solidariske verdiene velferdsstaten bygger på. Politikerne vil ty til mer av dette for å holde utgiftene mest mulig nede. Vi får mer privatisering, mer stoppeklokke i omsorgen.Jeg leste ikke Bergs tanker som noen «løsning», slik Westin har gjort, men som et innspill i en mest mulig «herredømmefri» debatt mellom mennesker uten interessebindinger. Det er der de fleste gode ideer starter. Så må Westin gjerne appellere til regjeringen om komiteer. Ett er sikkert: En bærekraftig helsetjeneste for framtida som bygger på solidaritet og humanitet får vi ikke om de nåværende trendene fortsetter.