MANGLENDE ROLLEFORSTÅELSE:  Marte Krogh har et barn på ni måneder, er for tida hjemme - og har både au pair og vaskehjelp. Hun opplever sikkert likevel sitt liv som stressende nok, og at det å trene krever at hun tar seg sammen. Det vitner egentlig først og fremst om manglende rolleforståelse at hun deler disse tankene med leserne av bladet Mamma, skriver Dagbladets kommentator . Foto: Torbjørn Berg/Dagbladet
MANGLENDE ROLLEFORSTÅELSE: Marte Krogh har et barn på ni måneder, er for tida hjemme - og har både au pair og vaskehjelp. Hun opplever sikkert likevel sitt liv som stressende nok, og at det å trene krever at hun tar seg sammen. Det vitner egentlig først og fremst om manglende rolleforståelse at hun deler disse tankene med leserne av bladet Mamma, skriver Dagbladets kommentator . Foto: Torbjørn Berg/DagbladetVis mer

Helseprofet i særklasse

- Ta dere sammen og tren, sier Marte Krogh til norske mødre og setter sinnene i kok. Det bør «folkehelseminister» Jonas Gahr Støre merke seg, skriver Geir Ramnefjell.

DAGBLADET.NO BEKLAGER: Dagbladet.no beklager at vi i denne kommentarartikkelen har sitert Marte Krogh feil. Marte Krogh ba ikke norske mødre om å «ta seg sammen» da hun ble intervjuet i bladet Mamma (utgave 11, 2012). Hun sa «man må bare ta seg sammen». 

I 2013 er «la dem spise kake» blitt «ta dere sammen og tren!» Skjellsordene, og de syrlige vittighetene har haglet i avisspaltene og i sosiale medier mot Marte Krogh. Før var hun kjent som den stakkars kjæresten til finansmannen Jan Haudemann Andersen, som proklamerte at han ikke vil trille barnevogn. Nå er hun selv avslørt som like fæl, fordi hun oppfordrer mødre til å trene.

Marte Krogh har et barn på ni måneder, er for tida hjemme - og har både au pair og vaskehjelp. Hun opplever sikkert likevel sitt liv som stressende nok, og at det å trene krever at hun tar seg sammen. Det vitner egentlig først og fremst om manglende rolleforståelse at hun deler disse tankene med leserne av bladet Mamma. For er det noe folk ikke vil ha noe av, så er det formaninger fra de bedrestilte i samfunnet om hvordan de bør leve livene sine. Eller som komiker Lisa Tønne sier til VG: «Jeg visste jo at det fantes damer med sånne holdninger, men jeg visste ikke at de fikk lov til å snakke høyt av mannen sin».

I en annen ende av norsk virkelighet forsøker helseminister Jonas Gahr Støre å gjenreise folkehelse som tema i politikken. Formaninger om å spise sunnere, trene mer - ansvar for egen helse. Det er opplagt fornuftig, men strategien har to svakheter. For det første kan det framstå som en avledningsmanøver - for å få noe annet snakke om enn de stadige elendighetsrapportene fra norsk helsevesen. For det andre liker altså folk dårlig - særlig nå i en individualistisk tidsalder - å få servert livsstilsråd fra øvrigheten. Vi vet jo at det er smart å leve sunt, og vi gjør så godt vi kan her nede i virkeligheten. Tidsklemma strammer seg rundt de fleste av oss, så pustebesværet melder seg.

Da hjelper det oss ikke at Marte Krogh får støtte fra den profilerte bloggeren og direktøren i Hewlett-Packard, Anita Krohn Traaseth. Det er som å helle bensin på bålet av irritasjon i et egalitært samfunn, med innebygd aversjon mot klasseforskjeller - som øker.

At helse følger sosiale skillelinjer, er et vel etablert faktum. Folk er klar over at man lever lenger på Oslo vest enn i Oslo øst. Samtidig er det tydelig for de fleste at inntektsforskjellene øker. Den rikeste prosenten i Norge (50000 mennesker) mottar nå åtte prosent av alle samlede inntekter - det høyeste tallet på 60 år. Vi må tilbake til mellomkrigstida for å finne så store forskjeller på de rike og resten.

Det bidrar til et inntrykk hos folk om at vi har en stadig mer rik overklasse, som løsriver seg fra resten av befolkningen. For deler av velgermassen havner nok politikere i samme kategori.

Jonas Gahr Støre har dermed en dobbelt utfordring, nettopp på grunn av sin bakgrunn. Han er i høyeste grad en privilegert person med millionarv på kontoen - attpåtil med aristokratisk framtoning. Alt ligger til rette for at hans politiske prosjekt skal treffe ham som en bumerang. Det krever en enorm presisjon å selge et folkehelsebudskap, og vanskelighetsgraden øker jo høyere oppe i samfunnspyramiden du befinner deg. Jonas Gahr Støre behersker retorikk bedre enn de fleste, men det kan ikke være noen tvil om at han balanserer på en knivsegg.

Én ting er sikkert: han kommer ikke til å kaste seg inn i debatten om at mødre bør trene mer. Selv om det skulle være aldri så fornuftig.