Helstøpt Herborg

Nydelig tolkning av et visestoff som fortjener alt annet enn glemsel.

Først en glidende, vibrerende, sped strykertone, lik en dag som mørkner. TrondheimSolistene. Deretter en trompet med sordin, som en svart fugl over himmelen. Palle Mikkelborg. Så sangen, lys og ukunstlet som en fløymende ile; et naturlig oppkomme av lyrisk klarhet. Herborg Kråkevik, med den første av fjorten utvalgte sanger fra en fellesnorsk sangarv.

Klar framføring

Fra Vinje og Bjørnson til Nordahl Grieg og Arnulf Øverland, utført vakkert og forsiktig, uten affekt, uten sentimentalitet, uten overlesset nasjonalpatos. Herborg Kråkevik får gjennom sin suverene tolkning fram ordene i sangene på forbilledlig vis. Hennes tydelige diksjon og klare framføring gjør innholdet tydelig. Innspillingsleder Jan Erik Kongshaug har tatt vare på denne evnen i et lydbilde som hele tida tjener sangen. Strykere og andre instrumenter byr på varsom motstand, i andre arrangementer som dirrer av livfull variasjon og fyller hvert sekund med musikalsk raffinement.

Fulltreffer

Herborg Kråkevik omfavner dette visestoffet med en kjærlig form for poetisk melankoli. Som det heter hos Vinje, «...best eg ser deg, når myrkt det er.» Landskaper åpnes som er personlige på samme tid som de vekker sårbar og intens gjenkjennelse hos enhver som har levd opp med dette sarte visestoffet. En fulltreffer som forteller at det selv i vår flyktige poplisteverden fins verdier som har mer enn ti minutters varighet. Det synes å være budskapet fra alle som har hatt noe med dette helstøpte produktet å gjøre.

<B>GJENKJENNELSE:</B> Herborg Kråkeviks sang er så nydelig at den vekker sårbar og intens gjenkjennelse hos alle dem som er vokst opp med dette stoffet, mener vår anmelder.