Helt avhengig av gjennomføring

Avtalen mellom EU og Tyrkia er det minst dårlige forliket som det var mulig å få til.

Meninger

Den avtalen som EU og Tyrkia inngikk fredag om strømmen av flyktninger, er langt fra den beste, men den er nok det minst dårlige forliket som var mulig å få til. Sånn er det når de 28 landene i EU står fullstendig splittet, ute av stand til å holde sammen med de utenrikspolitiske kreftene som unionen da har. Og Tyrkia, under den brysomme og stadig mer autoritære presidenten Recep Tayyip Erdogan, hadde et sterkt utgangspunkt i forhandlingene. Likevel kom Tyrkia tross alt EU i møte ved å ta tilbake flyktninger fra Hellas.

EU forsøkte å stå for sine grunnverdier ved å ønske flyktningene velkommen, bare for så å se det ene medlemslandet etter det andre stenge dem ute. Antallet rettmessige asylsøkere, oppblåst med tallrike andre på leting etter et bedre liv, utgjør naturligvis store utfordringer for landenes regjeringer, som ikke må overses. Regjeringer må vise handlekraft i kriser, de må ha styring, noe de så åpenbart ikke hadde.

Folkerettslig og moralsk skal flyktningene møtes anstendig. Dette vil være grunnlaget for historiens dom. Avtalen kan være et vendepunkt til det bedre, men det er helt avhengig av hvordan den gjennomføres. Vanskene er skremmende store.

Hellas har allerede varslet at det er umulig å komme i gang straks. Landet trenger storstilt hjelp fra EU for å sende flyktninger tilbake, som ikke er på plass. For det andre spørs det om Tyrkia, som huser flere enn to millioner flyktninger allerede, klarer å ta imot dem på anstendig vis og håndtere dem etter folkeretten. EU gir 3 milliarder euro, men flyktningleirer kan ikke bygges over natta. For det tredje spørs det hvordan EU vil ta imot og bosette flyktningene som skal hentes fra Tyrkia etter den nye avtalen. Taket på 72 000 flyktninger virker lite. Og ikke alle EU-land vil motta dem frivillig.

Tyrkia har fått løfter om visumfri adgang til EU i sommer og fortgang i forhandlingene om medlemskap. Men Tyrkia må oppfylle en masse krav før visumfrihet innføres. Tyrkisk medlemskap i EU er utenkelig langt fram i tid. Hva gjør Tyrkia når begge deler går i vasken? Hvis Erdogan da igjen vil bruke flyktningene som press og hvis flyktningene føler seg truet nok til å forsøke nye reiseruter, så er EU tilbake hvor det begynte.

For flyktningene er nå det beste å få avtalen gjennomført, inntil det blir fred i Syria og Irak. Begge deler synes vanskelig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook