Helt dronning!

To år etter at portrettet hans av kong Harald høstet storm, har Håkon Gullvåg malt dronningen. Han viser henne i full galla, med ordensbånd og diadem. Men i en femdelt frise kommer mennesket Sonja til syne.

- Gallabildene er et forsøk på å nærme seg det offisielle. Jeg har forsøkt å vise de ulike rollene, dronningen og personen bak. Det har vært veldig spennende å få bryne seg mot tradisjonen, angripe den tilsynelatende ufriheten som ligger i det offisielle. Det er som når man jobber i et kirkerom - begrensningen frigjør. Du slipper mange sidespor, sier Håkon Gullvåg.

Han regner bildet av dronningen som en del av et stort, kanskje livslangt portrettprosjekt. Ved siden av kong Harald har han tidligere malt Dagbladets eks-redaktør Arve Solstad, Lucy Smith, Rolv Wesenlund og Rut Tellefsen. På utstillingen i Galleri Dobloug i Oslo - som åpner lørdag - har han dessuten nye portretter av Carsten Smith, Mariss Jansons og Ellen Horn.

Nesten ferdig

I galleriet lukter det olje og terpentin. Gullvåg er ikke helt fornøyd. Han flikker på dronningen med en smal pensel.

- Bildene forandrer seg alltid når de kommer opp på veggen, sier han skrått.

Med dronningen er det som om hun kommer ut av veggen og rett mot deg. Gullvåg har laget tre store enkeltbilder: Et gående, et stående og et sittende.

- Jeg ville at hun skulle være aktivt til stede i bildet. I den femdelte frisen er de ytterste bildene mer private. Sidebildene er en slags mellomting, der ordensbåndet smelter og blir en blomsterbukett eller et avtrykk av paletten. Ved å lage frisen prøver jeg å si at hvert møte har sin mulighet, hvert øyeblikk er forskjellig, sier Gullvåg.

Portrettene av høyesterettsjustitiarius Smith er like offisielle i formen som dronningens. Mens Ellen Horn, som spiller sine roller på scenen, sitter avslappet i en stol uten sminke etter forestillingen.

- Jeg prøver å lage en ny portrettform og samtidig være i dialog med historien. Mitt håp er at disse bildene i etterkant portretterer ei tid.

- Hva ser du etter når du portretterer noen?

- I første runde klarer jeg ikke å se noe som helst. Jeg opplever bare en strøm av informasjon, prøver å nullstille meg, bli til luft. Så, gradvis, begynner jeg å nedfelle noe i blyantskisser. De første blir håpløse. Jeg tar hundrevis av fotografier og lager en slags filmrekke. Den blir en tverrsum av øyeblikkene.

Langt prosjekt

Å male dronningen har vært et av Gullvågs lengste prosjekter. Hun har stått modell for ham ved flere anledninger, og bildene har reist med bil og tog mellom malerens atelierer i Trondheim og Oslo. Gullvåg jobber alltid på flere malerier samtidig.

- Oljemaleri er en langsom prosess. Det tar dagevis før de tørker.

- Har dronningens kunstinteresse hatt noe å si for din portrettering av henne?

- Det er vanskelig å si. Men alt som ligger rundt et menneske, preger det jeg lager. Det lå vel der som et av mange elementer. Det viktigste for meg er å understreke at dette er malerier, ikke selve personen. Som kunstverk skal de være selvstendige. Du skal kunne ha et utbytte av å se dem uavhengig av om du vet hvem personen på bildet skal forestille.

«Uverdig» skrev VG over hele førstesida om Håkon Gullvågs portrett av kong Harald, som nå henger i rådhuset i Oslo.

- Hvordan tenker du på kongebildet i dag?

- Jeg er veldig glad for at jeg lagde det og godt fornøyd med resultatet. Jeg var forberedt på at et sånt bilde blir diskutert. Og jeg forsøker jo å sette portrettet på dagsordenen. Kongebildet er noe av det beste jeg har gjort - hittil.

- Burde dronningen få henge ved siden av kongen i Oslo rådhus?

- Det ville være en god idé, men jeg har altså laget bildene uavhengig av hverandre.

- Kan du se deg selv i portrettene dine?

- Ja da, sier Håkon Gullvåg.

- Jeg ser meg selv i alt jeg gjør.

<B>DRONNING SONJA:</B> Slik er Håkon Gullvågs portrett av dronningen.
PORTRETTMALEREN: -Jeg har forsøkt å vise de ulike rollene, dronningen og personen bak, sier Håkon Gullvåg.