Helt generelt

Nadia Hasnaoui rettet seg litt opp i stolen. - Ti år på tronen. Hva er viktig inn i de neste ti årene?

Kongen så taust og tankefullt bortover gulvet et sekund.

De satt overfor hverandre ved et ørlite, rundt bord.

- Jah. Vi får si som Storm P. «Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden,» sa'n.

Kongen smilte litt etter hvert som han sa det, lo så vidt.

Og så var det slutt, TV2-intervjuet med kong Harald i anledning kongeparets ti første år på tronen. Dronningen kunne ikke være der, hun var under behandling for hornhinnebetennelsen på øyet under opptakene for ei uke siden. Dermed ble de sittende der alene, Nadia og kongen. De hadde nok ikke hatt vondt av mer selskap.

Blidt og kort

Ikke for det, det ble tidvis et riktig gemyttlig møte, med latter og vennligheter. Men sett fra min gamle ørelappstol foran 21-tommeren hjemme i borettslaget, liknet det aldri den helt store samtalen der borte i Drammensveien 1. Svaret ovenfor var typisk for de femti minuttene: Han valgte å svare kort, løst og generelt på de aller fleste spørsmålene fra Hasnaoui, som halte og dro alt hva etiketten tillot. Uten å avsløre annet enn at kongen ikke er en mann av de store ord.

De snakket om kongens ukentlige samtaler med statsministeren og utenriksministeren. Om åpenheten i disse samtalene.

- Der kan jo også Kongen ha litt politisk innflytelse? spurte hun.

- Nei. Det prøver jeg jo... jeg skal jo ikke ha det, da. Så...

Kongen brøt ut i en spontan latter. Nadia lo med, men ga seg ikke:

- Kan man ikke mene noe?

- Nei, man skal mene minst mulig, tror jeg. Jeg har jo ikke noe politisk ansvar.

Sa kongen.

- Hvorfor er det så viktig at Norge er med i FNs sikkerhetsråd? spurte Hasnaoui, da de snakket om kongens innsats under valgkampen i New York i høst. Men han lot seg ikke friste her heller. Svaret kom kontant.

- Det må du spørre utenriksministeren om.

Godt fra Kongo

Og dermed: Utenriks. I nabokanalen NRK1 var det nemlig Hasnaouis dyktige ekskollega, Anders Magnus, som løftet tv-kvelden gjennom noen få Dagsrevy-minutter. Hans sterke, engasjerende bakgrunnsfortelling om diamantkrigen og spillet rundt drapet på Kongos president Laurent Kabila var utenriksjournalistikk av høy klasse, fortalt med følelse. Slik det ofte oppleves, når den åpenbart hardtarbeidende Afrika-korrespondenten først slipper til på skjermen.

Måtte han aldri budsjettkuttes ut.