Helt i grenseland

BOK: Sarah Palins umiddelbare popularitet er blitt forsøkt forklart på mange måter. Noen har vektlagt hennes kristenkonservative verdier og holdninger, andre det faktum at hun er en ung kvinne, et friskt pust i en politisk virkelighet dominert av eldre menn. Men det er også mulig å se på hennes eksplosive inntreden i den amerikanske valgkampen som et symptom på amerikanernes sterke fascinasjon for sivilisasjonens grenseland. Hennes hjemstat Alaska regnes som USAs «last frontier», og som selverklært elgjeger, skarpskytter og villmarksdronning har Palin for mange blitt en metafor for Alaska i seg selv: stort, vilt og selvstendig, med en forkjærlighet for livets konkrete og nære størrelser. Slik har Amerikas andre kvinnelige visepresidentkandidat posisjonert seg som en del av en lang tradisjon i den unge nasjonens politikk: dragningen mot vest.

NRK-JOURNALISTEN Joar Hoel Larsens nye bok «Dead or Alive – Cowboyer i amerikansk politikk fra Davy Crockett til George W. Bush» har som mål å redegjøre for denne erkeamerikanske disposisjonen. Den tidligere USA-korrespondenten baserer seg i så måte på en viktig del av amerikansk historiografi fra Frederick Jackson Turners «The Significance of the Frontier in American History» (1893) til Richard Slotkins «Gunfighter Nation – The Myth of the Frontier in 20th Century America» (1992).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Naturlig nok har ikke Hoel Larsen funnet plass til Sarah Palin i sin bok (hun var bare en obskur guvernør for USAs fjerde minst folkerike stat da boka gikk i trykken). Men hennes nylige inntreden på den internasjonale politiske arenaen, gjør ikke boka mindre aktuell. Heller tvert om.

Som all annen historieskriving er historien om Det ville vesten lett å tilpasse ens ideologi og politiske formål. Hoel Larsen søker å vise hvordan amerikansk politikk og politiske beslutninger både er rettferdiggjort og inspirert av cowboyenes æra. Slik kan for eksempel tankegangen om at USA har rett til å bedrive politivirksomhet over hele kloden, så lenge det er i USAs interesse, forklares. Det er en forlengelse av et siviliseringsprosjekt som startet når jegere og nybyggere, militære og jernbaneskinner begynte å jobbe seg vestover fra østkysten på begynnelsen av 1800-tallet, hevder Larsen: «Når president Bush bruker argumentet om at USA må sørge for å spre demokrati i Midtøsten som et ledd i kampen mot internasjonal terrorisme, står han derfor med begge beina solid plantet i en tradisjon som tilsier at USAs gudgitte oppgave ikke kjenner landegrenser.»

DENNE IDEEN, om en amerikansk ledet og hvit sivilisering av kloden, oppsto temmelig umiddelbart etter at Det ville vesten var temmet for brysomme indianere rundt 1890. Den ble realisert som konkret politikk av president Theodore Roosevelt rett etter forrige århundreskifte. Rikmannssønnen hadde faktisk fortid som ekte cowboy da han i noen år på slutten av 1800-tallet drev en ranch i Dakota. Samtidig var han dypt fascinert av westernhistorien og skrev en av de første historieverkene om temaet. Hans «no nonsense»-stil og «big stick»-politikk har satt sitt utvilsomme preg på presidentrollen, ikke minst under den kalde krigen, med presidenter som Lyndon B. Johnson og Ronald Reagan. I ei tid da USA føler seg truet av nok en usivilisert indianeraktig fiende, er det symptomatisk at George W. Bush som få andre har fråtset i cowboyretorikk og -symbolikk.

Men cowboypolitikk handler ikke bare om hvordan man best skal hanskes med ytre fiender. Den kan også sees som en konservativ dyrking av individets frihet og en skepsis til moderniteten og østkystens høyt utdannete eliter. En av det republikanske partiets viktigste ideologer i etterkrigstida, senatoren Barry Goldwater, var ofte å se i fullt cowboykostyme, gjerne med en hagle. Han snakket varmt om hvordan det harde livet langt vest ga grunnlaget for et tøft, fritt og uavhengig menneske. Han så på seg selv som en videreføring av cowboyarven og uttalte blant annet om sine forfedre: «Vi kjente ikke til de føderale myndighetene. Alt som skulle gjøres, måtte vi gjøre selv». På samme måte har Sarah Palin skrytt av hvordan det røffe livet i Alaska har formet henne til å bli barsk og selvstendig mor og politiker. Hun har dessuten lite annet enn forakt for den eliteuniversitetsutdannete og urbane delen av befolkningen.

DET FINNES et iboende paradoks i denne formen for cowboyideologi. På samme måte som cowboyene selv aldri var i stand til å temme Det ville vesten alene, men var godt hjulpet av store ressurser og en villet politikk fra Washington, kan verken Goldwaters Arizona, eller Palins Alaska klare seg uten store overføringer fra føderale myndigheter. 70 prosent av Alaska eies av staten, og de forhatte øremerkete overføringene er 10 ganger større per hode der enn i de fleste andre delstater.

Hoel Larsen er selvsagt ikke den første som har observert hvordan myten om Det ville vesten har formet amerikansk meningsdannelse, utenrikspolitikk og politikere. Han støtter seg (uten å nevne det i nevneverdig grad) spesielt tungt på den nevnte 16 år gamle boka «Gunfighter Nation» av Richard Slotkin.

Men der Slotkin er påpasselig på å nyansere bildet, ser Hoel Larsen lassoer, salooner og seksløpere hvor enn han snur seg. Riktignok innrømmer han at president Harry Trumans forhold til westernmyten begrenset seg til at han «må ha hørt om Earp-familien og deres bravader da han vokste opp». Men ofte er det vanskelig å finne modererende elementer og edruelige innsigelser. Særlig tydelig blir det i Hoel Larsens analyser av Hollywoods rolle i mytedannelsen. Slotkin understreker det subversive og cowboykritiske ved mange klassiske westernfilmer, ikke minst John Fords mesterverk «The Searchers» (1956). Hoel Larsens analyse er mer vag: Den er «verdens mest innflytelsesrike westernfilm» uten at han kan forklare hva filmens åpenbare problematisering av myten om den ensomme westernhelten har hatt å si for amerikanernes forhold til cowboyer.

HOEL LARSENS «DEAD OR ALIVE» er i tillegg til å være en litt indignert politisk og kulturell analyse av USAs forhold til myten om Det ville Vesten, også en myteknusende gjennomgang av westernhistorien og dens legendariske, men like fullt høyst reelle størrelser, fra Davy Crockett til Butch Cassidy. Det er ikke akkurat revolusjonerende nytt at mytene om Jesse James, Wyatt Earp og Wild Bill Hickok er betydelig overdrevet. Men som oppslagsverk over disse fascinerende skikkelsenes laden og gjøren, fyller «Dead or Alive» utvilsomt en funksjon.

Siden Richard Slotkins «Gunfighter Nation» kom ut 1992, har USA opplevd sin største immigrasjonsbølge siden 20-tallet. Resultatet er at USA i dag er et langt mer multikulturelt samfunn. For eksempel er hvite nå i mindretall i 35 av Amerikas 50 største byer. Ikke minst er den etniske sammensetningen betydelig endret i mange av de klassiske cowboystatene.

Det er vanskelig å se hvordan den hvite westernmyten skal kunne fortsette å ha like stor innflytelse over amerikansk meningsdannelse for nyinnflyttete amerikanere fra Mexico eller Vietnam. Og det er vel neppe noen stor fare at den halvt kenyanske og mer multilateralt anlagte Barack Obama vil hente fram Stetson-hatten, skulle han bli valgt. Kanskje er Det ville vestens innflytelse over amerikansk politikk i ferd med å falme?