Helt Mongo

Kjærestene Arild Østin Ommundsen og Gro Elin Hjelle ville lage en film de selv ville se på en dårlig dag. De lagde «Mongoland».

HAN HAR NERVENE LIGGENDE UTENPÅ KROPPEN. Han kommer gående mot kafébordet med et skeptisk blikk, lett foroverbøyd. Han er regissør og heter Arild Østin Ommundsen. Og ja, han har med seg samboeren og samarbeidspartneren Gro Elin Hjelle.

Og ja, han er i bakrus.

- Vi kommer rett fra toget fra Lillehammer. Vi var der i går på et slags bokbad, snakket om filmen vår. Og om kvelden var det festing. Mye og lenge sier Arild, etter å ha satt til livs en gedigen baguett.

- En av skuespillerne ligger fremdeles på hotellet og sover. Vi fikk ham ikke med på toget.

«MONGOLAND» ER EN SLAGS KJÆRLIGHETSHISTORIE. Mongo vil i denne stavangerske sammenhengen si at noe er litt rart, at en person er litt over gjennomsnittlig tett i pappen. Eller noe i den duren. «Mongoland» kan dermed være det inntrykket man får av hjemstedet sitt etter å ha vært lenge borte.

Arild og Gro Elin har ikke vært mye borte fra Stavanger, men synes allikevel at det er et ganske mongo sted. Det er forklaringen på hvorfor de i det hele tatt satte i gang filmprosjektet. Dht - og redsel for verdens undergang.

- Grunnen til at vi gikk så kjapt i gang med filmen, var at det var 1999, og vi kjøpte den greia med...

- Du kjøpte den greia, sier Gro Elin.

- Ja, at verden skulle gå under, sier Arild.

- Og derfor var det utrolig deilig å ha noe å henge fingrene i, å kunne jobbe døgnet rundt. Jeg måtte få det i mål før alt skulle sprenges! Da jeg sto opp om morgenen første nyttårsdag og så på CNN at ting ikke hadde gått til helvete, tenkte jeg: «Nei! Nå må jeg gjøre den ferdig!»

- Og så går det på at det er så ufattelig kjedelig i Stavanger i vinterhalvåret, sier Gro Elin.

- Det er ti grader året rundt og regn hele tida. Vi måtte ha noe å gjøre.

Men så blir hun veldig stille. Hun kom på at de har fått støtte fra kommunen.

SÅ RINGER TELEFONEN. Det er skuespilleren Kristoffer Joner som har våknet opp på hotellet på Lillehammer. Han vil gjerne tilbake til Stavanger.

Som de fleste andre som er med i filmen, er også Kristoffer Joner venn av Arild og Gro Elin. «Mongoland» er i stor grad laget på dugnad. Og på drømmen om å få se seg selv på kinolerretet.

- Ingen har fått lønn, men de får penger hvis vi spiller inn noen. For hver billett vi selger, fordeles kronene rundt til de forskjellige, sier Gro Elin.

Å lage en film med venner synes de nesten ikke har vært problematisk i det hele tatt.

- Bortsett fra når vi måtte klippe ut to stykker av filmen, fordi den ble for lang. Men jeg sa det ikke til dem- men til en kamerat som kunne si det videre, sier Arild.

Men han presiserer at selv om skuespillerne er venner av dem, så er de jo også filmfolk.

- Fotografen er jo fotograf, og lydmannen har tatt lyd før. Det er ikke snakk om et hippiekollektiv som arrangerer videoverksted.

NESTE FREDAG ER DET PREMIERE på filmen. Og det er ingen selvsagt sak. Harry Guttormsen i Norsk Film syntes nemlig «Mongoland» var for dårlig, og ville ikke bevilge de nødvendige kronene for å få filmen ferdiggjort og markedsført. Men da «Mongoland» fikk massiv støtte fra andre regissører og kinosjefene i de største byene, åpnet AV-fondet pengesekken. Og bevilget 2,6 millioner kroner.

- Jeg tror ikke at Guttormsen hadde mer penger igjen, egentlig. Han hadde brukt opp alt på Boyzvoice, sier Arild.

- Det var en fantastisk kul tid da vi prøvde å få penger. Vi fikk et avslag, og så begynte folk å engasjere seg - helt av seg selv. Det var faktisk en fyr som mikset lyden som pushet filmen rundt til folk. Jeg hadde trodd at folk i filmbransjen var mer egoistiske.

BARTENDER ELLER OLJEBRANSJEN. Dette er de to eneste jobbalternativene i Stavanger. Arild filmer funky oljeplattformer og legger på musikk. Gro Elin lager brosjyrer om det samme.

- Før var jeg mye ute i helikopter og slikt. Men det var før jeg fikk flyskrekk, forteller Arild. Kristoffer Joners rollefigur i «Mongoland» har også flyskrekk.

- Det er basert både på meg og Joneren. Men han har bilskrekk også- han nekter å kjøre på motorveien. Men alt dette med skrekken, det er et bilde på noe mentalt, noe følelsesmessig. Du skjønner det? Han får skrekk etter at kjæresten Pia reiser, fordi hun tok med seg noe da hun reiste. Det er fucked up . Men det virker som om historien funker bra på enkelte folk. De kan relatere seg til denne kjærlighetshistorien- med en idiot av en mann som egentlig burde ha blitt voksen. Den litt unnvikende-med-å-bli-etablert-i-forhold-greia som skjer på grunn av for mye lesing av gratisaviser på kafeer. Folk får rare ideer av slikt, mener Arild.

SÅ ER DET TID for Arild og Gro Elin å plukke opp Kristoffer Joner og ta toget tilbake til hjembyen sammen med resten av vennegjengen. Planlegge tidenes premierefest- og kanskje neste film.

- Det har vært enormt kult, da. Det har aldri vært så kjekt å lage film før, for før har jeg bare laget sånne smertefilmer. Det skal jeg slutte med, sier Arild.