Helt ordinært fra nu metal-storheter

Linkin Park virrer videre.

ALBUM: Man kan mene mangt om Linkin Park, og det er ikke vanskelig å forstå at Chester Benningtons til tider selvrettferdige betraktninger kan være mye å svelge.

Bandet har virret mye hit og dit på de siste par utgivelsene for å finne seg selv på ny etter at nu metal-hegemoniet deiset i bakken.

Rocktilnærming på «Minutes to Midnight» og hinsides pompøs elektrorock på forgjengeren, «A Thousand Suns».

Velfungerende nok når de skriver gode nok låter. Det gjør de ikke på «Living Things», som på mange måter er en aldri så liten karrierepotpurri.

«In My Remains» har visse anthem-kvaliteter, mens den industrielle «Lies Greed Misery» forsøker å gjenreise Linkin Parks harde side.

«I'll Be Gone» er Linkin Park i velkjent semiballademodus. Helt ordinært. Noe som er gjengs for hele plata — den mangler toppene som skiller gull fra gråstein.

Helt ordinært fra nu metal-storheter