VET DE IKKE HVA DE DRIVER MED? - Stortinget har selv vedtatt at matproduksjonen skal økes på norske ressurser. Antakeligvis vet de ikke hva det innebærer, skriver Hallvard Surlien fra MDG. 
Foto: NTB Scanpix
VET DE IKKE HVA DE DRIVER MED? - Stortinget har selv vedtatt at matproduksjonen skal økes på norske ressurser. Antakeligvis vet de ikke hva det innebærer, skriver Hallvard Surlien fra MDG. Foto: NTB ScanpixVis mer

Helt på jordet av Bondelaget

Matproduksjon er en av samfunnets viktigste oppgaver, og bøndene bør betales deretter.

Meninger

Før jordbruksoppgjøret lanserte Spire, Norges Bondelag, Norges Bygdeungdomslag, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom fem tiltak for å øke bruken av norske ressurser i norsk matproduksjon. De ble antakelig skuffa over jordbruksavtalen som ble forhandlet fram for noen uker siden. Skylda for det ligger imidlertid ikke hos landbruksminister Sylvi Listhaug. Ved å inngå avtale bytta Norges Bondelag selv bort lønnsomheten i kornåkre og utmarksbeiter og med noen hundre millioner i statstilskudd. Fagre ord i forkant av oppgjøret hjelper lite. Bondelaget er nå Listhaugs garantist for å fortsette en utvikling med stadig mer bruk av utenlandske ressurser. Det er helt på jordet. 

Nok en gang handlet jordbruksoppgjøret kun om bøndenes inntekter. Og det er ingen tvil om at det er et inntektsgap mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper. Matproduksjon er en av samfunnets viktigste oppgaver, og bøndene bør betales deretter. Men, det er et stort problem med det ensidige inntektsfokuset. I løpet av 2000-tallet økte importen av kraftfôrråvarer til det dobbelte. Siden 1991 har det norske kornarealet blitt redusert med en fjerdedel. For hvert år som går betaler altså norske skattebetalere i milliardklassen for å la norsk areal gå ut av drift og basere norsk matproduksjon på utenlandsk areal. Er det noe vi er villige til å betale stadig mer for? Fokuset på inntekt og ikke på produksjonsmåter fører altså til at bøndene får noen få prosent økte inntekter per år, men antallet bønder rundt i Norges land synker som en stein. Da er det kanskje på tide å endre fokus.  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Situasjonen for bruk av norske jordbruksarealer blir stadig mer dramatisk. De siste 8—10 åra har det blitt 30—40 prosent dyrere å fôre norske husdyr med grovfôr. Kraftfôr er i dag billigere enn grovfôr i alle landets fylker. I Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane ligger andelen kraftfôr i melkeproduksjonen godt over 45 prosent. Hvilke naturgitte forutsetninger har disse fylkene for en slik produksjon? Likevel brukes hele økningen i budsjettmidler på ca. 75 millioner i årets avtale til å subsidiere mer billig kraftfôr. Til støtte til bruk av beite gis nøyaktig null kroner mer enn i fjor. Blant dem som får størst inntektsøkning i jordbruksavtalen er store melkebruk i sentrale strøk. De som driver med sau får minst.  

Stortinget har selv vedtatt at matproduksjonen skal økes på norske ressurser. Antakeligvis vet de ikke hva det innebærer. Og de slipper å forholde seg til det når Listhaug og Bondelaget selv bygger ned distriktslandbruket med et pennestrøk. Forhandlingsinstituttet, som landbruket tviholder på, virker da mot sin hensikt. Det bidrar ikke lenger til å ivareta landbrukets egentlige interesser. Småbrukarlaget, som brøt forhandlingene, har derimot skjønt at Stortinget nå må stilles til ansvar. Stortinget må debattere hvilke virkemidler som skal tas i bruk for å øke lønnsomheten i korn og gras. En nylig undersøkelse utført av Agenda viser at 93 prosent av befolkningen mener det er viktig å produsere mat i Norge. 87 prosent mener landbruket er viktig for levende bygder. Det burde være klar beskjed.