Helt Safariari

En ung nordmann bosatt i Japan leverer en usedvanlig lekker miks av skrudd pop, vakker house og corny japansk elektronika.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Safariari, alias den tjuetoårige Jon Kristian Furuheim, tilhører den norske Casiopop-kulten (Micromars, EPA, Remington Super 60); en gjeng unge norske utøvere av elektronisk musikk som ser ut til å fenge japanere og italienere mer enn oss trauste nordmenn. Noe forhåpentligvis «Zebra Knights» kommer til å endre på:

Dette er nemlig et vakkert og variert elektronisk album som, våger jeg å påstå, samtlige Röyksopp-fans vil sette pris på.

Kanskje vi står ovenfor det endelige gjennombruddet til den naive og, vil noen si, retrofuturistiske Casiopopen her til lands. Og akkurat det er ikke så usannsynlig.

På «Zebra Knights» blandes det gamle med det nye, og skjønne nye hybrider oppstår. House blandes med Beach Boys, Jackson 5 får en liten chill-out-hyllest, sukkersøt indiepop avløser hakkete elektronika, og på «Sheera Khan (The Naughty)» (kommer i ny versjon som singel i februar) gjentas tøffe gitarriffs over en groove, og dermed oppstår en slags oppdatert utgave av nittitallets indie-dance. Alt i alt er dette samplebasert og glitrende skrudd norsk popmusikk som for en gangs skyld er blitt plukket opp av et norsk plateselskap.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer