Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Statlige lederlønninger

Helt ute av kontroll

Monica Mæland og regjeringen må ta ansvar for galopperende lederlønninger i staten.

LEDERLØNN: Statlige lederlønninger er ute av kontroll og løsner limet i samfunnskontrakten nordmenn flest støtter opp om, mener Dagbladet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
LEDERLØNN: Statlige lederlønninger er ute av kontroll og løsner limet i samfunnskontrakten nordmenn flest støtter opp om, mener Dagbladet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Lønninger i statseide selskaper har mistet all bakkekontakt. Toppsjefen i 15 av selskapene hadde en årlig lønnsvekst på over ti prosent, fra 2017 til 2018, viser en oversikt i nettavisa Børsen. I samme periode var den gjennomsnittlige lønnsveksten 2,8 prosent. Lederlønningene har de siste par tiåra steget til himmels, og lønnsgapet mellom toppsjiktet og ansatte er i ferd med å vokse til internasjonale dimensjoner. Det er i utakt med alt som gjør den nordiske modellen til en suksess.

mILLIONLØNN: Iselin Nybø har millionlønn og ble utfordret til å leve som en student. Norsk studentorganisasjons håp er at dette skal åpne politikernes øyne. Reporter/video: Siv Johanne Seglem / Emilie Rydning / Dagbladet TV Vis mer

Hver gang nordmenn reagerer på skyhøye lederlønninger, ikke minst i selskaper eid helt eller delvis av staten, avfeies det som kunnskapsløs misunnelse. Denne uka var kommunalminister Monica Mæland ute og forsvarte seg om lederlønnssystemet i staten, som Senterpartiet vil sette et tak på. Forslaget handler ikke om lederlønningene i de store hel- og deleier statlige selskapene, men er et eksempel på debatt om lederlønninger som er velkomment. Ingen skal få oss til å tro at ingen vil ha landets mest ettertraktede toppjobber hvis lønna er mindre enn et tosifret millionbeløp med all slags frynsegoder og utsikt til formidable årlige lønnshopp, uavhengig av lønnsutviklingen i resten av samfunnet. Riksadvokaten må visst tjene like mye som partnerne i de store advokatfirmaene på Tjuvholmen. Hvorfor skulle han ellers kaste bort sin statsfinansierte utdanning på en slik jobb?

Dette er rent oppspinn på et område det er forsket ganske mye på. Du skulle tro en regjering som skryter av å være kunnskapsbasert har fått det med seg. Ingen forskning underbygger påstandene som serveres hver gang debatten reises. Tvert imot viser forskningen at det beste for økonomien i både bedrifter og samfunnet er mindre lønnsforskjeller og mindre ulikhet. En av Norges største konkurransefortrinn er nettopp lave lederlønninger og en sammenpresset lønnsstruktur. Den solidaritetstanken en slik modell bygger på gjør moderasjon mulig i nedgangstider, som nylig under oljeprisfallet, og sørger for færre konflikter og bedre omstillingsevne enn i land med større ulikhet.

Statlige lederlønninger er ute av kontroll og løsner limet i samfunnskontrakten nordmenn flest støtter opp om. De truer en nødvendig omstilling. Når regjeringen stadig kutter i velferdsstaten samtidig som det øses penger over toppledere, uavhengig av skandaler og manglende resultater, har velgere rett til å protestere. Det er ikke misunnelse. Det er sunn fornuft å reagere på en snikamerikanisering av norsk arbeidsliv. Å forsvare utviklingen er kunnskapsløst.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media