Helt uten appell

Når får vi en kritisk framstilling av polarhistorien?

BOK: Enda ei praktbok om de norske polarheltene. Kan det være nødvendig? Økonomene har et begrep de kaller grensenytte. Nytten minker med antallet.

Er det kommet tusen bøker som hyller polarheltene, er nytten av bok nummer 1001 ifølge teorien mindre enn av bok nummer tre og fire. Ja, kan det ikke til og med gå sånn at enda ei ukritisk bok om heltene bare vekker mistanke om at disse typene ikke var så store helter likevel?

Ukritisk

Det er farlig å bruke ordet, men det hefter noe uetisk ved å fortsette å utgi sånne bøker. Andre land har naturligvis også en rekke praktbøker som forherliger deres imperialistiske erobringer og koloniale fortid. Men i England, Belgia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia fins det også en stor og kritisk litteratur om de samme fenomenene.

Det mangler nesten helt i Norge. «Ekstremt mannsmot og iskalde eventyr», heter det med fete og selvtilfredse gloser på baksida. I forordet påstår Kåre Berg at den norske polarhistorien henger tett sammen med både innføringen av parlamentarismen og unions-oppløsningen i 1905.

Bra bilder

Men er det tilfelle at innføringen av parlamentarismen sugde næring av de samme kildene som fikk folket til å eksplodere i nasjonal begeistring? Kåre Berg skriver sånn: «eksploderte folket i nasjonal begeistring.» Minner ikke det mer om Nürnberg 1936 (og Berlin 1945) enn om innføringen av parlamentarismen i 1884?

Åsta Brenna har enda en gang vist seg som en dyktig billedredaktør. Men nå er det på tide at det tas initiativ til bøker som viser hvordan de norske heltene og pionerene gikk i spissen for en barbarisk og hensynsløs utnyttelse av ressurser, som innebar en hemningsløs nedslakting av de store sjøpattedyra og nær utryddet dem for all tid, osv. osv. I tråd med dette bør Norges såkalte besittelser både i nord og i sør underlegges FN.