Bjørn Kjos gir seg som sjef for Norwegian:

Helt uten flyskam

Bjørn Kjos og Norwegian har gjort flyreiser til allemannseie.

STORT SMIL: Norwegian-sjef Bjørn Kjos under en innvielse om Norwegians tilstedeværelse i Argentina på flyplassen i Buenos Aires i fjor. Det norske flyselskapet har fått konsesjon for 153 ruter i Latin-Amerika, flest av dem i Argentina. 
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
STORT SMIL: Norwegian-sjef Bjørn Kjos under en innvielse om Norwegians tilstedeværelse i Argentina på flyplassen i Buenos Aires i fjor. Det norske flyselskapet har fått konsesjon for 153 ruter i Latin-Amerika, flest av dem i Argentina. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Denne solskinnsdagen i juli skulle bli den siste i sjefsstolen for en av Norges mest folkekjære næringslivsledere. Tidligere advokat, forfatter og jagerflypilot Bjørn Kjos varslet allerede for en måned siden at han ønsket en mer tilbaketrukket rolle. Etter resultatet for andre kvartal ble lagt fram i morges var det slutt. Nå skal Kjos være rådgiver for selskapet han var med å starte i 1993, og har ledet siden 2002.

De siste 17 åra har han jobbet dag og natt med å bygge opp Norwegian fra et lite innenlands flyselskap til et av Europas største, bare bak beryktede Ryanair og EasyJet i lavprissegmentet. Selskapet har i dag ruter ikke bare i Norge og Europa, men også til byer i Afrika, Asia, Sør- og Nord-Amerika. I alt er det snakk om rundt 500 ruter mellom mer enn 150 ulike destinasjoner.

Den suksessen har ikke kommet uten motstand eller kontroverser. Det gjør også Bjørn Kjos' sterke posisjon i det norske folk ekstra imponerende. Den enestående populariteten har like mye kommet på tross av, som på grunn av, selskapet han har bygget opp. I en knallhard og internasjonal bransje som luftfarten, har det ikke alltid vært rom for rausheten Kjos utstråler i møte med mediene.

Men det store smilet, den varme latteren og den ujålete holdningen har gang på gang overskygget utfordringene, enten det har vært Dreamliner-trøbbel og andre forsinkelser, betente konflikter med arbeidstakersiden eller laks som ved en feil prioriteres over bagasje. Selv ikke den heftige satsingen på forbrukslån i selskapets navn har heftet ved Kjos' standing.

Men der smilet har reddet Kjos ute blant folk, har det ikke alltid finansmarkedet vært like sjarmert av den risikosøkende toppsjefen. Fra toppen på rundt 220 kroner per aksje i 2015, har aksjekursen nå falt til i overkant av 40 kroner. I vinter måtte selskapet utstede nye aksjer, i en såkalt emisjon, til 33 kroner stykket.

Inntektene fra emisjonen skulle styrke egenkapitalen og sikre større handlingsrom etter flere år med betydelig gjeldsopptak og sviktende resultater. Emisjonen kom etter at det i lengre tid hadde vært spekulert i at selskapet kunne bli kjøpt opp, der særlig spansk-britiske IAG har vist sin interessere.

I starten var Norwegian i hovedsak operatør av Braathens' ruter på Vestlandet, og eide bare et knippe fly. Men da Braathens, som var datidas nummer to-flyselskap i Norge, ble kjøpt av SAS i 2002, startet Norwegian egne innenriksruter i konkurranse med SAS. Med Kjos i sjefsstolen.

Helt sentralt for at Norwegian kunne lykkes i den konkurransen var en inngripen fra byråkratene i Konkurransetilsynet. I forbindelse med SAS oppkjøp av Braathens, innførte tilsynet forbud mot opptjening av bonuspoeng innenlands. Ordningen med bonuspoeng er en såkalt lojalitetsordning, som belønner flypassasjerene for å holde seg til ett selskap. Man så en såkalt innlåsing av norske passasjerer.

På tross av forbudet mot bonuspoeng, som ble en viktig grunn for at Norwegian og Kjos valgte å gi gass, var det stor risiko forbundet med satsingen. Braathens hadde hatt store finansielle problemer før oppkjøpet, og Color Air hadde gått konkurs noen år i forveien.

Denne viljen til å ta risiko har vært gjennomgående for Kjos' tid som Norwegian-sjef. Det er kanskje ikke det du vil høre om han som er ansvarlig for å holde deg trygg der du sitter i en blikkboks 10 000 meter over havet. Men i en internasjonal bransje med knallhard konkurranse og hvor det kreves store investeringer er det helt avgjørende.

Slik har Bjørn Kjos også blitt erkeeksempelet på hva en risikovillig næringslivsleder som tar sjansen med egne penger kan bety for samfunnet. Enten det har vært innad i Norge eller på rutene til Europa, så har Norwegian presset priser og kostnader nedover, på egne tjenester og hos konkurrentene.

Dette har bidratt til å gjøre flyreiser til allemannseie. Siden 2005 har Norge doblet flytrafikken totalt fra 18,6 til 37,5 millioner passasjerer, ifølge Eurostat. Doblingen kunne ikke skjedd uten at noen satset på å utfordre SAS i den norske flymarkedet.

Kjos sier selv at det er på overtid at han gir seg nå, tre år etter han passerte 70 år. Men kanskje er det også det perfekte tidspunkt, tidsånden tatt i betraktning. Det svenskimporterte uttrykket «flyskam» har i sommer seilt opp som storfavoritt til årets nyord. At sydenturer har blitt allemannseie oppleves ikke lenger udelt positivt, selv om det enda ikke er svenske tilstander her hjemme enda.

Det spørs om Bjørn Kjos' vinnende smil ville vært nok til å snu den trenden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.