Anmeldelse: Jan Ove Ekeberg, Keiserens leiesoldat

Helt uten skrupler

Harald Hardråde skal ha fått tilnavnet sitt da han var leiesoldat i Konstantinopel. Denne romanen viser hvorfor.

VIKINGSERIE: Jan Ove Ekeberg er ute med tredje bok i serien om den siste vikingkongen. Foto: NTB SCANPIX
VIKINGSERIE: Jan Ove Ekeberg er ute med tredje bok i serien om den siste vikingkongen. Foto: NTB SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er én sjanger jeg har fått helt dilla på. Det er historiske romaner fra vikingtiden.

En av årsakene er tidligere TV2-journalist og forfatter Jan Ove Ekebergs serie om «Den siste vikingkongen». Den handler om livet til Harald Sigurdsson (1015-1066).

Han var halvbror til Hellig Olav, og regjerte i Norge fra 1046 til 1066, under navnet Harald Hardråde. I «Krigens læregutt» (2016) fulgte vi unge Harald inntil slaget på Stiklestad i 1030, mens «Djevelens rytter» (2018) dekker tiden Harald tilbrakte hos fyrst Jaroslav i Holmgard, nåværende Novgorod.

Konstantinopel

Navnet Hardråde skal Harald ha fått da han i årene mellom 1037 og 1042 tjente som en av de øverste offiserene i Væringgarden, som besto av vikinger som var profesjonelle leiesoldater for keiseren av Konstantinopel. Det er disse årene Ekeberg dekker i denne boka.

Kritikerne har med god grunn kastet høye terningkast på denne eventyrserien. Ekeberg er en gjennomprofesjonell spenningsforfatter med en imponerende evne til å mane fram en tid og skikkelser vi egentlig vet ganske lite om. Det tar riktignok litt tid å komme inn i de ulike skjebnene vi følger i boka. Det er den mektige og barnløse keiserinne Zoë, som overlevde tre udugelige ektemenn, og som tok til seg den lunefulle, feige og vakre adoptivsønnen Mikael. Det er den styrtrike handelsmannen Konstantin, som sikler etter makt gjennom Mikael. Ifølge legenden skal Harald ha forelsket seg i hans vakre datter Maria, som hater sin far. Og det er den oppdiktede maureren Azim. Den lærde medisinmannen hater sarasenerne – som var vikingenes navn på arabere – etter at de slaktet familien hans.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer