Helt uten skrupler

Harald Hardråde skal ha fått tilnavnet sitt da han var leiesoldat i Konstantinopel. Denne romanen viser hvorfor.

VIKINGSERIE: Jan Ove Ekeberg er ute med tredje bok i serien om den siste vikingkongen. Foto: NTB SCANPIX
VIKINGSERIE: Jan Ove Ekeberg er ute med tredje bok i serien om den siste vikingkongen. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Det er én sjanger jeg har fått helt dilla på. Det er historiske romaner fra vikingtiden.

En av årsakene er tidligere TV2-journalist og forfatter Jan Ove Ekebergs serie om «Den siste vikingkongen». Den handler om livet til Harald Sigurdsson (1015-1066).

Han var halvbror til Hellig Olav, og regjerte i Norge fra 1046 til 1066, under navnet Harald Hardråde. I «Krigens læregutt» (2016) fulgte vi unge Harald inntil slaget på Stiklestad i 1030, mens «Djevelens rytter» (2018) dekker tiden Harald tilbrakte hos fyrst Jaroslav i Holmgard, nåværende Novgorod.

Konstantinopel

Navnet Hardråde skal Harald ha fått da han i årene mellom 1037 og 1042 tjente som en av de øverste offiserene i Væringgarden, som besto av vikinger som var profesjonelle leiesoldater for keiseren av Konstantinopel. Det er disse årene Ekeberg dekker i denne boka.

Kritikerne har med god grunn kastet høye terningkast på denne eventyrserien. Ekeberg er en gjennomprofesjonell spenningsforfatter med en imponerende evne til å mane fram en tid og skikkelser vi egentlig vet ganske lite om. Det tar riktignok litt tid å komme inn i de ulike skjebnene vi følger i boka. Det er den mektige og barnløse keiserinne Zoë, som overlevde tre udugelige ektemenn, og som tok til seg den lunefulle, feige og vakre adoptivsønnen Mikael. Det er den styrtrike handelsmannen Konstantin, som sikler etter makt gjennom Mikael. Ifølge legenden skal Harald ha forelsket seg i hans vakre datter Maria, som hater sin far. Og det er den oppdiktede maureren Azim. Den lærde medisinmannen hater sarasenerne – som var vikingenes navn på arabere – etter at de slaktet familien hans.

Eventyrlig

Ved siden av spillet om makten i Konstantinopel, handler en sentral del av boka om bysantinernes brutale gjenerobring av Sikelia, nå Øst-Sicilia. Førti tusen mennesker skal ha blitt drevet i døden, og de scenene er skrekkelig lesning. Deretter følger en pilegrimsreise til Jerusalem, der Azim sikler etter hevn mot sin families mektige drapsmenn.

Denne boka er utrolig godt komponert, og krydret med de mest fantastiske miljøskildringer. Her er krigsmetodikk, løvekamp, frankere og beduiner, kopparrete munker og nådeløse priorinner, kjærlighet, hat og hevn. Ikke minst overbevisende skikkelser. Spesielt de hensynsløst heroiske vikingene; kjempen Halldor, staute Ragnvald Skrede, som skal ha vært en legendarisk høvding for Væringgarden.

Og endelig altså Harald; modig, hissig, skruppelløs og ømhjertet. Mannen som ifølge Jaroslav hadde stort mot og lite hjerte. Gudene vet hvordan han egentlig var, men Ekebergs eventyrlige versjon er vel verd å følge.