Helten vår

Mange har allerede startet sorgprosessen. Ryktene sier at 25. mai er det slutt. Asgeir skal tas av Barne-TV-lufta.

Sjefen over alle sjefer byttes ut! Det er krise. Barn kommer til å demonstrere. Foreldre sender klagebrev. Barnehageansatte vil rapportere om frustrasjon.

«Fritt fram» er en suksess. Barna digger Asgeir Borgemoen, småbølla med det saftrøde håret, rått. Asgeir er helt. Og kompis. Asgeir gjør fredagen til fest for alle barn mellom tre og ti - og foreldrene deres.

Lei seg

I går var Asgeir lei seg. Da vaskebjørn Ville forsøkte å trøste sjefen med at «det kunne ha vært verre», kalte Asgeir henne snusfornuftig. Heller ikke gitarblues hjalp. For tror du ikke at gitarstrengene røyk, ja, hele gitaren ble blåst til flis.

Asgeir er ikke typen som biter tennene sammen når verden går ham imot. Når Asgeir er deppa er han veldig deppa. Når Asgeir er glad er han svært glad. For Asgeir er veldig Asgeir. Og Asgeir er og blir sjefen.

Ekte

Grunnen til at vi liker denne onkelen er selvsagt at han er så ekte. Og sammensatt. Han er sjef - og sår. Tarzan som brøler og slår seg på brystet. Og fullstendig pingle. Helten minner således om flere av verdens beste romanfigurer - og gutter vi alle kjenner. Det finnes visstnok foreldre som synes Asgeir er uforskammet. Det finnes foreldre som klager over at sjefen har en sleivete ordbruk. Vi andre kjemper en kamp som bør vinnes innen mai: Asgeir, Asgeir, Asgeir.