Helter eller folkets fordervere?

Ute i verden vinner våre mesterkokker edelt metall for Norge. Men her hjemme anklages de for å være jålebukker som forderver folkehelsa og gir oss mindreverdighetskomplekser. Nå vil superkokkene ut til folket.

STAVANGER/OSLO (Dagbladet): I går formiddag luktet det uvanlig godt på Det Norske Teatret i Oslo, hvor kokkelandslaget presenterte menyen de skal ta med seg til internasjonal konkurranse i Singapore. De bød på sjøkreps- og jordskokkgrateng med mango-papaya-salsa og mangoketchup, kryddermarinert og skinnstekt laks med gnocci, vårlige grønnsaker, blomkålkrem og jerezvinagrette og appelsinbakt eple fylt med vaniljekrem, Calvados- og sjokoladegelé toppet med eplesorbet og sechuan-pepper-parfait.

Har du fått pusten tilbake? Da kan vi fortelle at herlighetene ble presentert som et «kulinarisk teater», fordi - som presseinnkallingen sier - «tilberedning av gourmetmat er en estetisk opplevelse for både øyne og ører».

STORT LENGER UNNA den norske hverdagen kan man vanskelig komme. Kokkelandslaget tar sikte på å være blant de tre beste i verden. Det eneste Ola og Kari er verdensmestere i, er å bruke minst mulig av inntekten sin på mat og å spise mest mulig frosne produkter. Norge har en gjennomstandardisert matproduksjon og kjedelige butikker. Vi holder godt fast på matpakka og lever våre nøysomme hverdagsliv slik nordmannen alltid har gjort.

Men dette samfunnet har de siste 12 åra brakt fram noen av verdens beste kokker. Plasseringene de har oppnådd kan sammenliknes med curling-gullet i Salt Lake City, Kvalheim og Maaseides verdensmesterskap i sandvolley eller at vi slo Brasil i fotball. Men dette landslaget er ikke akkurat noen folkehelter.

«Gourmetkokkene vil ikke lære oss noen ting. De får oss til å føle oss mindreverdige,» skrev SIFO-forsker Runar Døving i Dagbladet nylig. Han beskriver de profilerte mesterkokkene som jålebukker, som hater pølser, ketchup og pizza fordi det er folkelig. Gourmetjournalistikken er helsefarlig fordi den framelsker feit mat og alkohol, og Døving mener å se et barnslig opprør mot mammas sunne torsk.

De gamle matheltene, Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum, har også funnet grunn til å delta i Dagbladets debatt. De mener også at gourmetmaten har tatt overhånd, og at mer folkeopplysning er nødvendig. Det skal ikke bare være «nytelser, fristelser og selvdigging».

Odd Ivar Solvold, manager for det norske kokkelandslaget, er faktisk enig i mye av kritikken. Nå varsler han at superkokkene vil prøve å bli mer folkelige.

- Kokkelandslaget har fått en ny målsetting. Tidligere har den alltid gått ut på at vi skal være best. Nå skal vi vende oss mer innover. Målsettingen er å påvirke samfunnet mest mulig i alle ledd. Å vinne gull for Norge i Singapore betyr ingenting, så lenge vi ikke samtidig klarer å forandre på holdningene i folket.

- Hva er egentlig galt med folket?

- Vi må få mat i fokus hver eneste dag. Ikke nødvendigvis at alle lager middag fra bunnen av hver dag, men at vi klarer å samle familien rundt et måltid. Så får resten komme etter hvert, sier Solvold.

Landslagssjefen tror kokker flest vil være folkeopplysere, men at egoet ofte tar over. Når en kokk først har sjansen til å vise seg fram offentlig, vil han gjerne vise fram det beste han er god for.

ODD IVAR SOLVOLD vet hva han snakker om. Telemarkingen driver restaurant i Sandefjord, men har vært på kokkelandslaget gjennom hele gullalderen, som startet rundt 1990.

- Før det hadde Norge alltid ligget i bakevja. Vi hadde ingen bredde, og alle nyanser i matproduksjon var blitt standardisert bort. Lars Brimi dro til kokkenes verdensmesterskap, Bocuse d'Or, i 1987, bare fordi det var en ære å få være med. Men så tok Lars Erik Undertun sølv i Bocuse d'Or i 1991. Når Bent Stiansen går bort og vinner i 1993, blir det akkurat som Norges curling-gull i OL. Etter det har vi tatt medalje i hvert eneste mesterskap, sier Solvold.

Topplasseringene, både individuelt og for landslag, gikk likevel lenge upåaktet hen blant folk flest.

- Fram til 1996 var det knapt noen som visste hva vi drev med. Selv i dag må vi svare på spørsmål av typen: «Skreller dere 200 meter asparges, eller?»

Store meritter på internasjonalt toppnivå er ikke verd så mye her hjemme, hvis man skremmer bort publikum.

- Den kanskje største feilen vi gjør, er at maten blir for komplisert. Det meste som blir presentert på fjernsyn og i kokebøker er nok litt for avansert for vanlige folk. Kanskje skremmer vi til og med noen bort fra kjøkkenet. Men en annen faktor er den tida folk er villige til å bruke på kjøkkenet. Alt skal gå så kjapt, sier han.

DE FLESTE KOKKER spiser pølser og ferdigretter en gang iblant. Men nesten alle mener at Grandiosaen egner seg bedre til blinkskyting enn som mat.

- Jeg har to barn selv, og hos oss er det tabu med frossenpizza. Det er fordi jeg vet hvor enkelt det er å lage maten selv, sier Solvold. Han ser opp til Ingrid Espelid Hovig og Kaare Norum, og savner slike folkeopplysere i dag. Det er blitt grenseløst ukult å predike tradisjonell mat med riktig næringsinnhold. Samtidig mener han at media kan stille større krav til kokkene de slipper fram, og stenge tv-ruta for ego-gourmetene.

- Det er en kløft mellom folk flest og kjøkkenkjendisene. Og den bare øker når kokker står fram i media og stempler folk som idioter hvis de spiser Pizza Grandiosa. Samtidig gir man folk en mindreverdighetsfølelse. Jeg har en oppfordring til norske kokker: Slutt å si at det er idioti å spise frossenretter. Kom heller med enkle oppskrifter for sunn mat i hverdagen!

Artikkelforfatteren er journalist ved Dagbladets Stavanger-kontor

VIL BLI MER FOLKELIGE: Mesterkokk Odd Ivar Solvold (t.v.), som er manager for det norske kokkelandslaget, mener at norske kjendiskokker må bli mindre snobbete.