Helter i bøker, tapere i skolen

MENN: Arild Stokkan-Grande mener i Dagbladets nettutgave 27. juli at regjeringen bør ha høyere ambisjoner og drive en mer offensiv politikk for å rekruttere menn til yrker i skole og barnehage. Dagens mål om å øke andelen menn til 20 prosent i skolene og barnehagene er skammelig lavt, og står ikke i forhold til de grunnleggende utfordringer samfunnet har med å minske kjønnsforskjellene i skolen. Undersøkelser viser at kjønn, læringslyst og utvikling av ferdigheter henger sammen. Det er et akutt behov for flere mannlige rollemodeller i norske barns hverdag, ikke minst når det kommer til lesing. Gutter er hovedperson i trettito av trettifire barnebøker, ifølge bibliotekar Liv Evju sin uformelle undersøkelse som blir presentert i Aftenposten 8. juli. Kvinnene dominerer derimot i formidlingen av og forskningen på barnelitteratur. Selvfølgelig fortjener jenter å få lese flere bøker med hovedpersoner de kan identifisere seg med. Ære være Liv Evju og alle hennes medsøstre, enten de nå er lærere, bibliotekarer eller «bare» mødre, for den innsatsen de gjør for å spre engasjement for lesing. Dette er en så viktig oppgave at vi menn også må ta ansvar. Gutter er kanskje helter i barnelitteraturen, men de er tapere i formidlingen.

Over hele verden leser jentene mer enn guttene, og de forstår bedre det de leser. De internasjonale leseundersøkelsene forteller oss at leseopplæring i klasserommet og biblioteket alene ikke er nok til å minske forskjellen mellom kjønnene. Noe av forklaringen på dette er at menn i liten grad er til stede på disse arenaene. Staten og utdanningsinstitusjonene har et viktig ansvar i å rekruttere flere menn til lærer- og bibliotekaryrkene. Samtidig kan ikke mannen fraskrive seg sitt personlige ansvar. Fedre bør i mye større grad engasjere seg. PISA-undersøkelsene mer enn antyder at far er en viktigere rollemodell enn mor når det kommer til lesing, ikke bare for guttene. Derfor er det leit å vite at:

Artikkelen fortsetter under annonsen

signifikant flere kvinner enn menn kan huske å ha lest for barna da de var mindre

 hun leste dobbelt så mange bøker som han i 2007, 20 mot 10 bøker

 kvinner kjøper og leser mest av skjønnlitteratur og krim

 kvinner kjøper mest barne- og ungdomsbøker

Bildet av mannen som leser er mer nyansert enn man kan få inntrykk av. Det er ikke sånn at menn bare leser sportssidene i VG, tegneserier og faglitteratur. Mange menn leser mye, også skjønnlitteratur. Dette på tross av at skjønnlitteraturen kan oppleves som feminisert, blant annet fordi det er heftet mange feminine markører ved markedsføringen av denne litteraturen. Menn flest, også de som leser mye, snakker ikke om leseopplevelsene sine. Ikke fordi det å lese er noe umandig, men fordi det er privat.

Dette er synd. Om flere menn av i dag hadde «stått fram» som lesere, kunne vi gitt neste generasjon en kjempefordel. Det er symptomatisk at da Foreningen! les gikk ut for å rekruttere leseagenter til prosjektet Les for meg, pappa!, så var bare to av elleve bibliotekarer menn. Da leseagentene skulle skoleres tidligere i sommer, var det bare en mann blant de sju foredragsholderne fra akademia. Vi var på utkikk etter mannlige foredragsholdere, men må konkludere med at mannedeltakelsen i prosjektet er representativ for feltet. Av 15 mastergradsstudenter ved bibliotekutdanningen ved Høyskolen i Oslo i desember 2008 og juni 2009, var det for eksempel bare to menn. Hvor blir det av de mannlige heltene i formidlingen? Leseagentene skal til høsten møte foreldre i barnehage og skole for å motivere til å lesing. Sjansen er stor for at leseagentene vil snakke for en majoritet av kvinner. Må vi stole på at kvinnene tar balletak på hjemmebane for å få far i huset til å lese høyt, eller er det lov å håpe at han for egen del kan gjenoppdage gleden ved å lese?