Helter på tomgang

Coldplay åpnet stivt, fortsatte famlende og kjedelig, men vant til slutt en ørliten seier - takket være en leken sceneløsning med laser og tv-skjermer.

KONSERT: I dag kan Chris Martin og de andre i Coldplay sove lenge, uten å måtte tenke på å gå på et nytt kveldsskift. I går avsluttet de turneen som startet i september, like etter at de ga ut sitt andre album, «A Rush Of Blood To The Head».

500 lightere

Konserten åpnet tamt med «Politik» og fortsatte med «Shiver». Selv ikke «Trouble» tente annet enn 500 lightere på første rad.

Hovedtyngden av bandets materiale er tuftet på blå ballader, langstrakte, episke og saktegående sanger. Det kan fort bli ensformig og kjedelig.

Til tross for at de virket slitne, klarte Chris Martin etter hvert å få bensinen i blodet til å boble, noe som i liten grad smittet over på resten av bandet.

Nesten halvveis ut i konserten som skulle vare halvannen time, begynte det å skje ting. Det skarpe motlyset ble avløst av laserkaskader og livebilder av gutta, som ble projisert på flere skjermer bak og i en bue over bandet. En slik løsning har jeg ikke sett før, og dette ga et visuelt kick. Sammen med laserlys som gjenga hele regnbuens fargespekter, ble det ganske så fascinerende.

Sjarmøretapper

Men musikalsk fikk Coldplay det aldri helt til å løsne, til tross for at Chris Martin har en trivelig framtoning og la inn mange sjarmørtapper.

Et forsøk på å framføre a-has «Living Daylight» endte med at tunga snublet i drøvelen slik at hele låten gikk på trynet. Ikke at det gjorde så mye, for det var jo bare morsomt ment.

Men jobben hans er verken å sjarmere eller være morsom. På det siste skiftet i konsertserien burde bandet virkelig gått langt ned i kjelleren, hentet siste rester av kull og kastet på bålet.

Det virket iblant som om de ville det, men at de ikke maktet. De hadde ikke mer å gi enn høyere volum, selv om både «Yellow» og «In My Place» kom mot slutten.

Da hjelper det ikke at bandet har levert to gode album.