Helter på tomgang

Pastellfarget bareberhøvelreklame.

FILM: Da det «The Fantastic Four» kom i 2005 møtte filmen slunken kritikk, men overveldende jubel fra publikum, og spilte inn over 300 millioner dollar til sammen.

En oppfølger kommer derfor ikke som noen overraskelse. Og ifølge publikumstallene fra USA er «Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer» like fantastisk som ener’n. En million fluer kan som kjent ikke ta feil – møkk er topp. Eller?

Mot seg denne gangen har firerbanden ingen ringere enn The Silver Surfer, en av tegneserieskaperen Stan Lees mest elskede figurer, og Galactus’ løpegutt.

Færre kampscener

Effektene i «4:Rise of the Silver Surfer» holder udiskutabelt høyt nivå, men effekter alene er langt ifra nok, og de framstår faktisk mer imponerende i tegnet serieform. Etternavnet til tross, Tim Story makter aldri å bygge en engasjerende og spennende historie. Jorda er truet, men dette overskygges av leppene til Jessica Alba.

Tim Story er iallfall mest opptatt av dem. Hun, som eneste kvinne i banden, er på den andre siden mest opptatt av å legge superheltkostymet på hylla, få barn og gifte seg. Snakk om stereotypisk kjønnsrollemønster, der gutta vil leke og redde verden, mens kvinnen vil pleie forholdet.

Savnede scener

Historien er i det hele tatt ekstremt flat, og framstår som en resirkulert versjon av Den klisjéfulle superheltfilm.

At det i tillegg er færre kampscener denne gangen, hever ikke underholdningsverdien. Og scenene fra ener’n, der karakterene oppdager kreftene sine, er sårt savnet.

«Fantastic Four: Rise of the Silver Surfer» framstår mer som en reklamefilm for barberhøvler. Eventuelt noe som er laget bare for å selge popcornmenyer på kino. Vi snakker om en pastellfarget film på tomgang, som jevnt over holder langt lavere kvalitetsnivå enn filmene om X-men, Spider-Man og Batman.