Helvete er de andre

Krangel om arv er en folkesykdom. Politisk strid om arveavgift flytter symbolske konflikter mellom de nærmeste til kamp mot staten.

EN UNDERSKRIFT:  Sjelden krangler så mange så mye og så nådeløst som i et arveoppgjør der det er lite å hente. Når økonomien mangler, overtar emosjonene. Foto: Colourbox
EN UNDERSKRIFT: Sjelden krangler så mange så mye og så nådeløst som i et arveoppgjør der det er lite å hente. Når økonomien mangler, overtar emosjonene. Foto: ColourboxVis mer
Kommentar

Har dere skiftet?
Det var kontrollspørsmålet en dommerfullmektig i dalstrøka innafor stilte når noen skrøt av hvor vel forlikte familie og slekt var. Han hadde erfart at sjelden krangler så mange så mye og nådeløst som i et arveoppgjør der det er lite å hente. Når økonomien mangler, overtar emosjonene. Ofte dreier det seg om vellagret opplevelse av urettferdighet: at mor forskjellsbehandlet, at far hadde lovt. Da kan det velte fram nag og grums som en har holdt kjeft om i tiår, men båret og forherdet i sitt hjerter. Ved arveskifte kan helvete bryte løs, og helvete er de nærmeste.

Penger på konto og som kontanter kan deles etter enkle matematiske regler. Symbolsk arvegods har lukt, smak og minner som vekker følelser og gir føringer. Økonomisk verdiløse ting får affeksjonsverdi som ikke kan måles i penger. Den som ikke skjønner det, mangler sans for det symbolske ved arven. For «de andre» er det jamgodt med respektløshet og mangel på kjærlighet til far og mor. Dette er en kjerne i Salomos visdom.

Arveavgiften er ikke en sosialdemokratisk, konfiskatorisk og moderne oppfinnelse. Den ble innført i Norge i 1792. Staten tar ingenting i arveavgift av de fleste, men rundt ti prosent der det er mye å hente. Som progressiv beskatning er en måte å utjamne velstand på i samtid, er arveskatt en måte å drive en smule utjamning i framtid. Høyrepolitikk er ikke bare å produsere større sosiale forskjeller, men også å reprodusere dem over generasjoner. Mens de andre borgerlige partiene vil avskaffe hele arveavgiften, vil KrF bare fjerne den for familiebedrifter i generasjonsskifte. Deres velgere er ikke blant landets mest vel bemidlede, og de regner uansett med større arv i det hinsidige.

Folk flest i Norge sparer opp en viss kapital ved å ta opp lån til hus og hytte, og betale det ned over livsløpet. Med den kraftige verdistigningen på fast eiendom manifesterer dette seg som voksende formue for den arvende generasjon. Det spisser seg til når de ikke klarer å leve sammen for, med og i familiehytta. Det kan bli surt om en av dem vil kjøpe de andre ut og på den måten okkupere minnene om mor og far og felles sommerferier. Da heller selge til fremmede og ta sin del av gevinsten. Om arvingene ikke var uvenner før, blir de det etter slike runder.

Memento mori. For å slippe kamp mellom arvinger, gir ekspertene råd om testament med detaljerte lister om hvem som skal ha hva. Det er et godt og forebyggende, men ubehagelig råd, for det minner om død og fordervede familieforhold.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.