Helvetes uvitenhet

Kristelig Kringkastingslag mener Christopher Nielsens «To trøtte typer» banner for mye på NRK1.

De to på alle måter animerte karakterene holder til i en lurvete leilighet. Det er liten tvil om at gutta tjener til det daglige brød på et vis de fleste faste kirkegjengere vil ha imot. De fyller legemet med substanser som i mange tiår har stått på forbudslista, uten at det har vært noen suksess. Det er dette livet de og språket deres bærer preg av.

De veit knapt opp og ned på en krabbegaffel, og gir blanke i korrekt bøying av svake verb. Subjekt, objekt og predikat er det ikke sikkert de har hørt om. Men dæven som de kan banne. Og de er nok noen kløppere til å finne gode årer uten hjelp av staseslange. Dannet språk, derimot, er ikke deres sterke side. Det er dette NRKs dramaavdeling påpeker når de vil forklare de typenes språkførsel overfor KKL.

«To trøtte typer bærer sterkt preg av rusmisbruk og av at de har en kriminell bakgrunn,» skriver Dramaavdelingen. De ansvarlige i avdelingen mener at «det er allment akseptert at nettopp bruk av banneord avslører en språklig fattigdom, som i sin tur kan henspeile på en fattigdom i større forstand - en fattigdom av både intellektuell, følelsesmessig og i siste instans dypt menneskelig karakter. NRK Drama kan vanskelig se hvordan slike karakterer skulle kunne framstilles uten den åndsfattige bruken av nettopp banneord som karakteriserer slike {lsquo}trøtte typer'».

Her er vi ved selve poenget. Det ville ikke blitt noen troverdig miljøskildring dersom den ene junkien tiltalte den andre med: - Vil du ha rosinbolle eller kringle til kaffen? Er det ikke forferdelig hvordan prisen på heroin tvinger oss til ulovligheter? Er det ikke litt trist at metadonprosjektet ikke kan tilby alle som gjerne vil slutte med heroin en mulighet til å få et anstendig liv...

Hvis Kristelig Kringkastingslag heller bekymret seg for heroinvrakenes ve og vel, enn det, i enkeltes øyne, sørgelige faktum at de også banner en del, kunne organisasjonen ha båret første del av navnet, Krist elig, på en måte som nok hadde falt opphavsmannen (Kristus) bedre i smak. Kristen omtanke bør heller fokusere på om vår neste har skjorte og reine sprøytespisser, enn om han sender av gårde et og annet substantiv som ikke står i «Riksmålsordboken»... Skal vi tro Bibelens skildringer, så hadde vel Jesus både én og to «trøtte typer» i bekjentskapskretsen.