Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Helvetesmunn og øyenslyst

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Sent elsker hjertet det som øyet ikke ser» skal Michelangelo ha sagt på 1500-tallet. Renessansekunstneren mente at kjærligheten til Gud trenger synsinntrykkene, og siktet nok for egen del til den legemlige gratien i takmaleriene på Det sixtinske kapell - men neppe til de tyngete kroppene i Dommedagsfresken med samme Vatikan-adresse.

  • Den på slutten så humanistisk orienterte Buanorroti som lyktes over all måte med sitt pavelige oppdrag - men ikke fant noen varig lykke gjennom jordisk kjærlighet - er et sentralt navn i teologiprofessor Geir Hellemos «Guds billedbok» (Pax Forlag). I likhet med andre eksempler, anskueliggjør de skiftende faser i geniets kunstnerskap ulike religiøse synsmåter, som for den stadig mer pavekritiske Michelangelos del endte med formuleringen av en nesten ulegemlig kroppslighet i den ufullendte skulpturen Pieta Rondanini. Her ser den grundig beleste teologen - som hos reformator Luther og humanisten Erasmus fra Rotterdam - en søking «etter nye løsninger på tilordningen mellom kristentro og den fysisk sansbare verden».
  • Reformasjonen innevarslet en ny holdning til kirkelig kunst, med Calvin som den mest avvisende til slike bilder. Likevel var ikke billedstrid noe nytt i den kristne tradisjonen, hvor den visuelt avvisende ikonoklasmen som toppet seg i Østkirken på 700-tallet er mest kjent. Hellemo har derimot stor sans for historiens religiøse billedunivers, som strakk seg seg langt utover å illustrere de korrekte bibelske beretninger. Han ser det som en ulykke for religionen - og menneskelivet i alminnelighet - at «Guds billedbok» i den opprinnelige betydning nå er lukket.
  • Det var imidlertid ikke alt som var kjært for hjertet, som ble synliggjort i bokilluminasjoner, på sarkofager og under kirkelige kupler gjennom seinantikken og middelalderen. Sjelden har så avskrekkende syner kommet for dagen, og den fantasi som djevler og demoner, Helvetes pinsler og Kristi lidelser ble frambrakt med, fortoner seg grenseløs. Ta bare Winchester-psalteret fra 1100-tallet med engelen som låser de fortapte inne i en infernalsk kjeft, eller Matthias Grünewalds 400 år seinere korsfestelsesbilde som presser smerteskalaen til en umenneskelig høyde. Billedferden med Hellemo gir bismak til ordene «god påske»!