Hemingway-sommer

Novelleforfatteren Ernest Hemingway har inspirert den ene generasjonen forfattere etter den andre opp gjennom vårt århundre. Nå kommer de samlede fortellingene om forfatterens alter ego Nick Adams. De forteller om gutten, lofferen, soldaten og ektemannen.

Snakk om sommerlykke! Å lese Ernest Hemingways beste fortellinger om Nick Adams i fersk norsk oversettelse fyller meg med en følelse det er nesten umulig å beskrive. Det eneste jeg er helt sikker på er at bedre blir ikke litteratur.

I løpet av nitti dager vinteren 1924 falt alt på plass for Ernest Hemingway. I fem år hadde han lest, studert og skrevet, prøvd og feilet, men endelig løsnet det. Historiene strømmet ut; de fant veien til papiret så å si ferdige. Noveller så rene, klare og sterke at å lese dem nå nesten blir en like mytisk opplevelse som det må ha vært for Hemingway å se dem ta form på papiret mens pariskulda knuget byen i et vått og svart favntak. Endelig hadde han funnet en form som sto til innholdet.

Kronologisk

Novellesamlingen «In Our Time» ble forløsningen på Ernest Hemingways og et av forrige århundres mest tydelige og betydelige forfatterskap. Den første Nick Adams-novellen ble skrevet tidlig på tjuetallet og den siste i 1933.

I den foreliggende fullstendige utgaven er også de novellene som ble funnet etter Hemingways død tatt med. De er ordnet kronologisk, og vi kan på et meningsfylt sett følge Nick Adams fra barndom og ungdom opp gjennom livet som jeger, soldat, reporter, forfatter og far - som mann.

Selvfølgelig er det nærliggende å lese Nick Adams-historiene opp mot Hemingways eget liv, noen ganger kan det virke som han gjengir faktiske hendelser i en detalj så pinlig nøyaktig at de hører hjemme i en slags personlig loggbok eller en dagbok, men oftere bruker han innbilningens kraft som brekkstang og omformer erfaringer til en ny og fiktiv virkelighet.

De aller beste

Det er opplagt at Hemingway som de fleste forfattere brukte sitt eget liv og sine egne erfaringer i diktningen, men vel så ofte hadde han nok lest seg til erfaringene og innsiktene som levd seg til dem.

Et halvt dusin av fortellingene er hentet fra «In Our Time» - kanskje de aller beste - og lest i sammenheng med de resterende Nick Adams-novellene blir det tydelig at mange av Hemingways grunnspørsmål var på plass allerede da.

Hvordan skal man takle frykt? Hva må man gjøre for å være tapper? Hvor er hjemme? Kanskje kan det enkelt sies slik: Noe må avklares selv om det er vanskelig og vi er redde for å gjøre det. I historiene om Nick Adams er dette ofte noe så grunnleggende som dødens plass i livet.

Hemingway prøvde ikke å presse novellene inn i en enhetlig tematikk, den kom innenfra.

Blod, vann, mørke, fødsel, død og konflikten mellom mann og kvinne går igjen. Kort sagt frykt og usikkerhet, redselen for å vise svakhet.

Isfjellteknikken

I novellen «Doktoren og doktorens kone» skjer det tilsynelatende ingenting på overflaten, men under går hovedpersonene harde runder med seg sjøl hvor det å tape ansikt står som det endelige nederlag.

Hemingways isfjellteknikk (det meste ligger under overflaten) er det perfekte redskap å skriftstille tematikken med, og i rommet - eller stillheten - mellom ordene ligger ofte betydningen.

I novellen «Skitur» sitter Nick og snakker med kompisen George over et glass.

De planlegger en lengre tur gjennom Europa. Samme kveld må George tilbake til skolen og Nick må hjem til kona Helen. George spør Nick: «Er Helen med barn? «Ja» svarer Nick.

«Når venter hun det?» «Tidlig på høsten». «Er du glad for det?» spør George. «Ja. Nå så,» svarer Nick. På sitt mest finstilte legger Hemingway alt i oppholdet mellom disse ordene - vi innser at til å begynne med ville ikke Nick bli far og at han nå skal bli det betyr slutten på noe. Uten å si noe innser begge mennene at de aldri mer vil kunne leve så fritt igjen og at løfter ikke kan påvirke eller forandre framtida.

Moralbegrep

Det usagte blir like viktig som det uttalte, og det man som leser ser for seg utgjør virkeligheten. Hemingways historier om Nick Adams er i tillegg så godt funnet på at vi oppfatter dem som såkalt virkelige fordi forfatteren evner mer enn bare å transkribere virkeligheten som omgir ham, selv om novellene handler ofte om ting som ikke er åpenbare ved første gangs lesing.

Et annet trekk ved Nick Adams og Hemingways personer generelt er at de blir fylt av tilfredshet når de har oppført seg slik de syns de bør. Et abstrakt moralbegrep er erstattet av subjektive verdier og f.eks. er ikke mot lenger et diffust ord, men en konkret handling.

Hemingway forklarer ikke dette, han viser det og omgir altså ordene sine med rom - hvor vi lesere virkelig kan kjenne virkningen og betydningen av dem.

Liv og diktning

Kanskje var det slik at Ernest Hemingway strebet etter å gi livet sitt en egenverdi gjennom diktningen. Det overlater jeg til litteraturforskerne å avgjøre, men gjennom sin skrivekunst har han beriket mitt liv og gitt meg en vedvarende og uoppslitelig tilgang - muligheten til å studere ikke-abstrakte begreper på en ekstatisk armlengdes avstand.

Hemingways prosa er poetisk og tidløs, og følelsen han formidler av å ha forstått sin verden har renset språket hans og gitt det en evigvarende og egen glans. Jeg misunner alle som har sitt første møte med Nick Adams til gode - og gjerne gjennom den fine oversettelsen Dag Heyerdahl Larsen og Peter Magnus her har levert. Oversetterne har vist følsomhet både for tida novellene er skrevet i og tida de nå blir lest i.

Eller for å si det med et av onkel Roys faste uttrykk når noe en sjelden gang holder mål: Suverent!