Hemmelige operatører

Ingress

Meninger

Norges hemmelige tjenester har fått større oppgaver, utvidede fullmakter, høyere bevilgninger og spissere teknologi. Det internasjonale samarbeidet med andre lands sikkerhets- og etterretningsorganer er utvidet. Også her hjemme er fellesskapet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten i forsvaret blitt tettere. Samtidig er det avdekket at USA og andre land i praksis kan avlytte alle typer elektronisk kommunikasjon. Dette skaper en lang rekke utfordringer som gjelder rettssikkerhet, ytringsfrihet, personvern og kontroll med at lover og instrukser overholdes.

Her hjemme er det Stortingets EOS-utvalg som har til oppgave å kontrollere virksomheter som utøver etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetsoppgaver. I går la utvalget fram sin årsrapport for 2013. Det er et mørkt dokument. Ikke fordi hvert enkelte regelbrudd utvalget avdekker er så grovt, men fordi summen av dem forteller at samfunnets kontroll er svak. Den som trodde at omorganiseringer og regelendringer har skapt hemmelige tjenester med større respekt for rettsstatens spilleregler, får tro om igjen. Tendensen synes tvert imot å være dobbeltspill, ureglementert journalføring, regelstridig overvåking og store områder som ikke kan kontrolleres.

Her kan årets anmerkninger når det gjelder PST brukes som illustrasjon. Det ble avdekket flere ulovlige oppføringer i arbeidsregisteret, noe som medførte at 89 personer ble strøket. Det ble funnet eksempler på registreringer på politisk eller religiøst grunnlag, som er forbudt. Det ble oppdaget omfattende personopplysninger utenfor de ordinære registrene. Ikke minst ble det avdekket en stor mengde opplysninger som stammet fra fortrolig kommunikasjon mellom advokater og deres klienter. EOS-utvalget er også bekymret for at PST har utlevert opplysninger om nordmenn som lagres i FBIs Terrorist Screening Center. Riktignok får PST en del ros for at det nå forstår regelverket og retter opp feil, men det visker ikke ut de svarte flekkene.

Når det gjelder e-tjenesten er hovedproblemet at den i praksis ikke lar seg kontrollere. Store deler av virksomheten må EOS-utvalget la være å inspisere, etter et vedtak i Stortinget i 1999. Dessuten er mye av virksomheten utenlands ikke lovregulert. E-tjenestens voksende globale rolle, med omfattende bruk av avansert elektronikk, forsterker trenden.

EOS-utvalget gjør et verdifullt arbeid, men er en mygg i et landskap der ørner rår. Nå er tida kommet til å ruste opp kontrollørene.