Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) synes å være relativt lite kjent i offentligheten og blant den menige kvinne og mann. Dette til tross for at utvalget er et permanent kontrollorgan for det som i dagligtale ofte kalles de hemmelige tjenester - institusjoner som tradisjonelt har vært gjenstand for nysgjerrighet, spekulasjoner og kritikk.

Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget var som kjent en omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene, den samme debatt som førte til at Lundkommisjonen ble nedsatt. Lundkommisjonens rapport avdekket som man vil huske vesentlige kritikkverdige forhold i tjenestene. Kritikken rammet særlig overvåkingspolitiet for den utstrakte politiske overvåking som hadde foregått, spesielt i 1960- og 70-årene. EOS-utvalget ble opprettet for å forebygge at tilsvarende eller lignende praksis får utvikle seg på ny.

Utvalget utøver sin kontroll uavhengig av tjenestene og forvaltningen for øvrig. Utvalgets medlemmer velges av Stortinget, og utvalget rapporterer til Stortinget. En slik parlamentarisk forankret kontroll innebar noe nytt. Kontrollen med de hemmelige tjenester ble tidligere forestått av et regjeringsoppnevnt kontrollorgan. Norge var her tidlig ute. I dag ser man en klar tendens til at demokratiske stater etablerer parlamentariske kontrollsystemer for sine EOS-tjenester. Nytt var det også at Forsvarets etterretningstjeneste ble underlagt ekstern kontroll, ettersom denne tjenesten heller ikke var underlagt kontroll fra det tidligere regjeringsoppnevnte kontrollutvalget. Selv om utvalget er et kontrollorgan for Stortinget, utføres det løpende kontrollarbeidet uavhengig av Stortinget. Her står utvalget i samme stilling som sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.