Hemmelige tjenester

Stortingets kontrollutvalg inspiserer hovedkontoret til politiets sikkerhetstjeneste seks ganger i året, Forsvarets sikkerhetstjeneste fire ganger i året og Forsvarets etteretningstjeneste to ganger i året.

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) synes å være relativt lite kjent i offentligheten og blant den menige kvinne og mann. Dette til tross for at utvalget er et permanent kontrollorgan for det som i dagligtale ofte kalles de hemmelige tjenester - institusjoner som tradisjonelt har vært gjenstand for nysgjerrighet, spekulasjoner og kritikk.

Bakgrunnen for opprettelsen av utvalget var som kjent en omfattende offentlig oppmerksomhet og politisk debatt omkring virksomheten i de hemmelige tjenestene, den samme debatt som førte til at Lundkommisjonen ble nedsatt. Lundkommisjonens rapport avdekket som man vil huske vesentlige kritikkverdige forhold i tjenestene. Kritikken rammet særlig overvåkingspolitiet for den utstrakte politiske overvåking som hadde foregått, spesielt i 1960- og 70-årene. EOS-utvalget ble opprettet for å forebygge at tilsvarende eller lignende praksis får utvikle seg på ny.

Utvalget utøver sin kontroll uavhengig av tjenestene og forvaltningen for øvrig. Utvalgets medlemmer velges av Stortinget, og utvalget rapporterer til Stortinget. En slik parlamentarisk forankret kontroll innebar noe nytt. Kontrollen med de hemmelige tjenester ble tidligere forestått av et regjeringsoppnevnt kontrollorgan. Norge var her tidlig ute. I dag ser man en klar tendens til at demokratiske stater etablerer parlamentariske kontrollsystemer for sine EOS-tjenester. Nytt var det også at Forsvarets etterretningstjeneste ble underlagt ekstern kontroll, ettersom denne tjenesten heller ikke var underlagt kontroll fra det tidligere regjeringsoppnevnte kontrollutvalget. Selv om utvalget er et kontrollorgan for Stortinget, utføres det løpende kontrollarbeidet uavhengig av Stortinget. Her står utvalget i samme stilling som sivilombudsmannen og Riksrevisjonen.

Kontrollformålet er først og fremst å passe på at den enkeltes rettssikkerhet blir ivaretatt. Utvalget skal klarlegge om og forebygge at det øves urett mot noen, og dessuten påse at EOS-tjenestene ikke benytter mer inngripende midler enn det som er nødvendig etter forholdene. Ut fra dette ønsker utvalget å fremstå som enkeltindividets forsvarer i et lukket system. Utvalget er også pålagt å føre generell kontroll med at EOS-tjenestene holder sin virksomhet innenfor de rammer som er fastsatt i lov og annet regelverk. Utvalget kan uttale sin mening om forhold det undersøker som ledd i kontrollvirksomheten, og gi anbefalinger eller tilrådinger til EOS-tjenestene. Men utvalget har ingen instruksjonsmyndighet eller vedtaksmyndighet overfor tjenestene.

Utvalget har en vid innsynsrett i tjenestenes arkiver og registre, og en tilsvarende vid adgangsrett til tjenestenes lokaler og installasjoner av enhver art. Dette er nødvendig for at utvalget skal kunne utføre kontrolloppgaven.

Utvalget utøver kontroll på to måter - gjennom inspeksjonsvirksomheten, og gjennom behandling av klagesaker og saker som tas opp av eget tiltak.

Utvalget inspiserer hovedkontoret til politiets sikkerhetstjeneste seks ganger i året, Forsvarets sikkerhetstjeneste fire ganger i året og Forsvarets etterretningstjeneste to ganger i året. Om nødvendig kan det gjennomføres flere inspeksjoner. Også tjenestenes ytre ledd inspiseres jevnlig. Inspeksjonene varsles på forhånd, men uanmeldte inspeksjoner kan også foretas.

Utvalgets inspeksjonsvirksomhet overfor politiets sikkerhetstjeneste er særlig konsentrert om kriterier og praksis for å registrere personer i tjenestens registre i forebyggende øyemed, for utlevering av personopplysninger til andre, samt generelt for ajourhold og sanering av arkiver og registre. Kontrollen omfatter også tjenestens etterforskningsvirksomhet, herunder bruken av ulike etterforskningsmetoder, som for eksempel telefonavlytting.

Utvalgets viktigste oppgave overfor Forsvarets sikkerhetstjeneste (som i dag er tillagt funksjon som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet etter sikkerhetsloven) er å føre kontroll med saksbehandling og avgjørelser i saker om sikkerhetsklarering av personer. Utvalgets kontroll omfatter alle klareringsmyndigheter, både innen Forsvaret og i den sivile forvaltning. I inspeksjonene i FO/S får utvalget rutinemessig fremlagt klageavgjørelser der klagen ikke har ført frem. I tillegg foretar utvalget regelmessig stikkprøvekontroller av avgjørelser om nektelse eller tilbakekall av klareringer som ikke er påklaget.

I kontrollen av Forsvarets etterretningstjeneste er det en hovedoppgave å påse at forbudet i etterretningstjenesteloven mot å drive etterretning mot norske borgere her i landet overholdes, og at tjenesten er under nasjonal kontroll. Særlig i kontrollen med etterretningstjenesten benytter utvalget sakkyndig bistand i en viss utstrekning, innenfor data og telekommunikasjon.

Når det gjelder klagebehandling, sier loven at enhver som mener en EOS-tjeneste kan ha begått urett mot seg, kan klage til EOS-utvalget. Alle klager som faller innenfor kontrollområdet, og som angir å ha et visst konkret grunnlag, blir undersøkt. Generelt sett har utvalget valgt å legge listen svært lavt for å undersøke en klage. Det gjelder ingen uttrykkelig klagefrist, men utvalget er varsomme med å gå inn i klager som gjelder eldre forhold, med mindre de kan antas å ha en aktuell betydning for klageren, og det har vært vanskelig å fremme klagen tidligere. Klager blir undersøkt i den tjenesten de retter seg mot. De behandles konfidensielt8 men når en klage tas opp til undersøkelse, gjøres vedkommende tjeneste kjent med den. Hvis undersøkelsene avdekker kritikkverdige forhold, blir saken avsluttet med en skriftlig uttalelse til vedkommende tjeneste hvor dette påpekes, og hvor tjenesten eventuelt bes om å rette forholdet.

Selv om det ikke foreligger noen klage, skal utvalget av eget tiltak undersøke saker eller forhold som det ut fra kontrollformålet mener det er grunn til å se nærmere på. Det er fremhevet som særlig viktig at utvalget undersøker saker eller forhold som har vært gjenstand for offentlig kritikk. En ikke uvesentlig del av de sakene utvalget undersøker, er tatt opp av eget tiltak.

Mye av den informasjon utvalget får i kontrollarbeidet og i undersøkelsen av klagesaker er gradert, dvs. undergitt taushetsplikt begrunnet i nasjonale sikkerhetsinteresser. Informasjon som er taushetsbelagt kan utvalget ikke bringe videre uten samtykke fra vedkommende tjeneste eller departement. Situasjonen gjør utvalget særlig avhengig av tillit hos den enkelte til at de undersøkelsene som gjøres er grundige og at utvalget opptrer uavhengig av tjenestene.

Det har de senere år, kanskje mye takket være Lundkommisjonens arbeid, skjedd en holdningsendring i tjenestene når det gjelder hemmelighold - bort fra den tidligere parole om å hemmeligholde alt, for sikkerhets skyld (som det populært har vært sagt). Tjenestene legger i dag også større vekt på å gi offentligheten generell informasjon om hva deres virksomhet består i. Videre har de senere års lovregulering av tjenestene ført til økt bevissthet i tjenestene om rettssikkerhetsspørsmål. Dette er positive utviklingstrekk, men hvor sterkt de står, vil vise seg når tjenestene settes under press. Som følge av terrorangrepet mot USA 11. september i fjor, har politiske myndigheter verden over gått inn for å styrke overvåking og etterretning. Vitale og sårbare sider ved samfunnsordenen er truet, eller oppleves å være truet. For utvalget blir det en utfordring fremover å kontrollere at den økte innsatsen ikke går på bekostning av det vern om individets rettssikkerhet som er bygget opp de senere årene. Det vil også bli interessant å se om utviklingen i retning større nøkternhet når det gjelder gradering og hemmelighold, blir opprettholdt.