Hemmeligheter i Mandelas skygge

Kvaler og usalige forbindelser fra det nye Sør-Afrika.

BOK: Handlingen foregår i Sør-Afrika, mot slutten av Mandelas regjeringstid, og eskalerer mot Thabo Mbekis overtakelse av makten i dette ridde og sammensatte landet på Afrikas Horn. «Bitter frukt» kan nok betraktes som en politisk bok, eller i hvert fall en fortelling fra en het og vanskelig politisk situasjon, med personer som deltar i det politiske spillet ved Mandelas bord. Men derfra og ut er det ikke mye forutsigbart eller programmessig med den.Boka er lagt opp som en kollektivroman, med skiftende synsvinkler mellom en gruppe mennesker knyttet sammen i spillet omkring den avtroppende Mandelas ANC. Handlingen er sentrert om familien Ali, faren Silas, moren Lydia og sønnen Michael - eller Mikey, som han blir kalt. Et av temaene, som jeg antar er sentralt for sørafrikanere, handler om opphavshistorie og blanding av rase og religion. Slik sett er familien Ali eksemplariske, med hvit, svart, asiatisk, katolsk og muslimsk bakgrunn. Og ikke nok med det: Moren Lydia er blitt voldtatt av en hvit politimann før de Klerk kom til makten, og med det er heller ikke Michael sønn av den han tror. Som Dangor presist siterer: «Man erobrer en nasjon ved å gjøre barna deres uekte.»

Seksuell trøkk

Opphavs- og tilhørighetskonfliktene er viktige elementer i «Bitter frukt». Men like viktig blir skildringen av striden og forsoningstrangen mellom menn og kvinner, foreldre og barn. Dangor skildrer relasjonene med en seksuell trøkk som gir et voldsomt og sanselig liv til personene. Vi snakker ikke i pornografisk forstand, tvert imot; dette er skrevet med en følsomhet, djervhet og klokskap som overgår enhver glanset gjengivelse av det menneskelige begjær. Silas, Lydia og Michael er desillusjonerte på hver sin måte, og lever hemmelige liv med en avhengighet av og forakt for hverandre som gjør familiens hverdag mildest talt anstrengt. I tillegg har alle tre kompliserte forhold til folk i vennekretsen, og ender opp med å svikte hverandre med medlemmer av den, for riktig å undergrave det allerede skjøre familierakkelet.

Mange lag

Det er interessant at Dangor går inn i så nærgående skildringer av den øvre middelklassens kvaler i et land der nøden, sett utenfra, i stor grad identifiseres som materielle anliggender. Konfliktene har fangarmer inn i mange lag av det sørafrikanske samfunnet, men likevel tar han oss så tett opp til disse ulykkelige menneskenes kamp for å overleve med æren og vettet i behold, at det er de privilegerte vi blir med.Portrettet av Lydia, kvinnen som lider og bærer de andre oppe, setter på plass og gjennomskuer, er nydelig skrevet. Men særlig sterk er skildringen av Michael, som utvikler seg fra å være innbitt ungdom til egenrådig og sannhetssøkende ung mann i løpet av noen måneder. Intelligent, erotisk magnet, purist, kampvillig, raseblandet; hva skjer når en slik flammekaster møter sin første fundamentalistiske imam, som i tillegg kan fortelle historien om den muslimsk-indiske bestefarens utrolige flukt fra bedervede engelske kolonister?

Intelligent komponert

Det er i det hele tatt det intrikate og sammenvevde Dangor så sterkt klarer å tydeliggjøre, uten å måtte anstrenge seg eller fire på litterære krav. Språket er åpent og tilsynelatende enkelt, komposisjonen intelligent. Han lar for eksempel ikke leseren skjønne at vi her har med ministerrådgivere eller folk i sikkerhetspolitiet å gjøre før et godt stykke ut i fortellingen. Slik jeg leste de første tjue sidene, handlet boka om en ganske alminnelig kontorist som ikke klarte å stille opp for den voldtatte kona si. Med en slik utporsjonering av informasjon sier Dangor også noe om menneskers automatiserte blikk på folk med titler og maktposisjoner. Det er smart og avslørende utført.Jeg ser at vi her har med enda en Bookerpris-vinner å gjøre. Hadde det vært opp til meg, ville jeg nominert «Bitter frukt» til alle de norske hjem hvor utenlandsk litteratur som ikke allerede er bejublet i media ignoreres.