MOTSTAND: Det demonstreres over hele Europa mot TTIP-avtalen.
Foto: Justin Tallis /AFP / NTB Scanpix
MOTSTAND: Det demonstreres over hele Europa mot TTIP-avtalen. Foto: Justin Tallis /AFP / NTB ScanpixVis mer

Hemmelighetskremmeri om frihandel

Så lenge lav jobbsikkerhet, klorkyllinger eller genmodifisert mais er tillatt i USA, vil det også være tillatt i alle de andre landene. Dersom USA får det som de vil.

Meninger

I over et år har det pågått hemmelige forhandlinger mellom USA og EU om en frihandelsavtale på tjenesteområdet.

Utredninger lokker med at EU-landene vil få en økt økonomisk vekst på 0,5 prosent over en tiårs periode med en ny frihandelsavtale. Dessuten vil den kunne føre til rundt to millioner nye jobber i EU og USA.

Det er kjent at forhandlingene foregår, men innhold og hvilke konklusjoner som trekkes er hemmelige. Offentlig diskusjon underveis om konsekvenser er av politiske grunner ikke ønsket, hevdes det fra EU-kommisjonen. Demokratiske prinsipp om offentlighet legges altså til side.

Forhandlingene er omfattende og sikter mot en avtale forkortet til TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership. Avtalen vil i første omgang ikke direkte omfatte EØS-landet Norge, men det har likevel vært møter i Washington for å diskutere handelsforbindelsene mellom USA og Norge i lys av TTIP-forhandlingene.

En egen avtale med USA, tilpasset TTIP, om frihandel på tjenesteområdet, inkludert velferdstjenester, miljø og arbeidslivregulering, er aktuell politikk. Forberedelser til forhandlinger er i gang i Finansdepartementet etter pålegg fra vår blåblå Regjering.

For frihandel er alltid bra, er det nyliberale utgangspunktet også for den nåværende norske Regjeringen. Som i EU hemmeligholdes det pågående arbeidet på dette feltet Norge for å unngå at en offentlig diskusjon og opinion dannes før vi står ovenfor en avtale, et fait accompli. Demokratisk?

Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs TTIP vil uansett få innvirkning på Norge gjennom EØS-avtalen og slik stille denne avtalen i et nytt lys. Det er omfattende ting dette dreier seg om. TTIP vil regulere over en tredel av verdenshandelen og halvparten av verdens bruttonasjonalprodukt.

Som i Norge skjer altså forhandlingene bak lukkede dører. Opinionsdannelse unngås og politikerne på alle nivåer blir parkert. Nå sier europeisk fagbevegelse stopp — og det nyttet. Nylig (9. oktober) vedtok EUs Ministerråd (Unionsrådet) å offentliggjøre i hvert fall mandatet for forhandlingene med USA om TTIP. Hvor er den norske fagbevegelsen i denne saken?

Tysk fagbevegelse har krevd full stans i forhandlingene mellom EU og USA om TTIP. Den krever at det som utgangspunkt for forhandlingene må være sikret at en slik avtale ikke vil føre til dårligere velferdspolitiske, rettsstatlige og sosiale standarder, slik lederen for den tyske landsorganisasjonen DGB, Michael Sommer, har hevdet.

Det kritikken så langt har oversett er at TTIP vil bygge en gigantisk reguleringsstat som skal håndhever frihandelsprinsippene. Det betyr styring og kontroll på grunnlag av omfattende lover og regelverk som forvaltes rettslig.

Politikken rettsliggjøres og folkestyret i EU/EØS-land parkeres. Det er ingen folkevalgte politikere med i forhandlingene, kun byråkrater fra EU-Kommisjonen.

TTIP er etter hvert blitt et hett tema i europeisk politikk, og forhandlingene bør også bli det i Norge som følge av regjeringens tilnærmelser til USA og EU. I Europa øker motstanden. I tillegg til fagbevegelsen er spesielt forbruker- og miljøvernorganisasjoner kritiske til en kommende frihandelsavtale om tjenester.

Også demokratidebatten kommer nå for fullt.

Rettsliggjøringen kan eksemplifiseres. I tillegg til selve frihandelsavtalen TTIP forhandles det også om en konfliktfylt såkalt investor-stat relasjon. En rettslig mekanisme skal opprettes som skal håndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og den enkelte stat det investeres i.

Denne mekanismen, som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement), henviser konflikter, mellom investor og stat om endring av rammevilkår for profitt, til spesielle overnasjonale rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat.

USA står sterkt på at denne mekanismen skal opprettes, og de praktiserer den i dag.

Canada ble tvunget til å fjerne sitt forbud av det giftige tilsetningsstoffet MMT etter krav fra det amerikanske selskapet Ethyl, fordi selskapet tapte konkurranseevne.

Den amerikanske tobakksgiganten, Philip Morris, saksøkte den australske stat for milliarder av dollar som kompensasjon for tapt konkurranseevne.

Dette tapet hadde skjedd som følge av landets nye restriktive offentlige helsepolitikk og krav til standardisert innpakking av sigaretter. Mange tilsvarende eksempler kunne gis.

Det det dreier seg om er dette: Hvis for eksempel en investor «X» starter en bedrift i land «Y», og dette landet vedtar minstelønnsbestemmelser, arbeidsmiljøkrav eller miljøstandarder som reduserer bedriften «X»s lønnsomhet, så kan investoren bringe vedkommende stat inn for denne ISDS-domstolen.

Resultatet kan bli store erstatninger eller at landet må, som vi har sett, endre bestemmelsene sine.

Det er derfor grunn til å frykte at lover og regler kan bli bygd ned til et laveste felles multiplum.

Vedtak krever nemlig full enighet, og så lenge lav jobbsikkerhet, klorkyllinger eller genmodifisert mais er tillatt i USA, vil det også være tillatt i alle de andre landene.

Norsk fagbevegelse, tenketanker, forskningsinstitutter og politiske partier, bør reise debatten om TTIP og ISDS, og avsløre hemmelighetskremmeriet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook