Frifinnelsen av de tre mennene i Hemsedal-saken opprører meg, som så mange andre. Jeg føler at det norske rettssystemet har sviktet, så til de grader. Jeg kjenner også følelsen av redsel – redsel for at jenter og gutter som har blitt ofre for seksuelle overgrep ser på dommen i Hemsedal-saken som normen. Til tross for overveldende mengder bevismateriale og troverdige vitneutsagn, samt et skyldspørsmål som burde vært åpenbart for alle og enhver, ender saken opp i frifinnelse av de tiltalte. Hvis ikke denne voldtektssaken ble vunnet av offeret, vil noen sak bli det?

Jeg er også redd mennene i Hemsedal-saken. Jeg er redd for at de nå står fritt til å gjøre det samme de gjorde mot Andrea, mot andre jenter. Jeg var selv nær samme skjebne som henne. I 2013 ble jeg og venninna mi forsøkt dopet av tre menn – to av dem som nå er frikjent i Hemsedal-saken.

Mira Aasjords venninne, nedenfor omtalt som L, vitnet i rettssaken mot de tre mennene i Borgarting lagmannsrett. Flertallet i lagmannsretten, som altså ikke holdt til å dømme dem, skriver følgende om venninnens vitnemål:

«Flertallet har også lagt en viss vekt på forklaringen fra L om en hendelse ett år forut for hendelsen i vår sak. L har forklart at hun på et nachspiel, hvor også A var til stede, opplevde at B helte et pulver i drinken hennes. L har ingen tilknytning til noen av partene i vår sak og flertallet finner ingen grunn til å tvile på hennes forklaring.»

Vi ble overtalt til å bli med på nachspiel etter at de vant vår tillit under et tilfeldig møte på et utested i Oslo. De fortalte oss at de jobbet i omsorgssektoren og ikke minst at vi hadde en nær, felles bekjent. Vi ble etter hvert verbalt tilnærmet på en uønsket, seksualisert måte. Heldigvis så min observante venninne at en av dem hadde et ukjent pulver i drinken hennes. Vi kom oss vekk derfra, takk og lov.

I ettertid har jeg tenkt mye på hvor nær vi var å få livene våre endret og skadet. Tre år senere sitter jeg med to fantastiske guttunger, og en mann jeg ønsker å dele resten av livet med. Hadde jeg hatt dette nå, hvis venninna mi ikke hadde vært så observant den kvelden?

Det opprører meg at livet til jenter som Andrea blir satt satt på vent, i mer enn to år i hennes tilfelle. Hun har måttet gå gjennom rettssaker, utspørringer fra forsvarere og tilstedeværelsen av de tre som tok fra henne så mye den kvelden. Alt dette måtte hun gå gjennom, og dette er hun nødt til å leve med resten av livet. Likevel ender hun opp som tapende part til slutt.

I mine øyne må store endringer til. Rettssystemet vårt er lett å bebreide, men jeg tror i bunn og grunn at det viktigste en kan endre på, er folks grunnleggende holdninger til seksualitet, grenser og kvinnesyn. Meddommerne mener kanskje Andrea selv gikk frivillig inn i situasjonen, og at de tre, mye eldre mennene ikke forstod at hun, en jente alene – knapt myndig, gitt en potensielt dødelig dose MDMA og allerede beruset på alkohol, ikke var i stand å motsette seg gruppesex. Hvis tre meddommere, med en overveldende mengde bevis, i offerets favør, likevel mener at jenta selv er skyld i det som skjedde, så er det noe alvorlig galt med vedkommendes syn på kvinner, grenser og seksualitet.

Nå skal det sies at jeg på ingen måte anser Andrea som den tapende part. Hun har vist seg sterkere enn de aller fleste gjennom å anmelde, fortelle og ikke minst stå fram i ettertid av frifinnelsen. Det er tydelig at hun er ressurssterk og har mye støtte rundt seg. Ikke alle som opplever seksuelle overgrep har dette, og det kan være lett å bebreide seg selv. Spesielt hvis en har vokst opp med holdninger som en ofte møter på, blant annet i kommentarfeltene på nettet.

Jeg håper denne saken kan få flere til å anmelde overgrep, og at det kan komme noe godt ut av det. Jeg tror også at en holdningsendring må til. Voldtekt er et symptom på holdninger som dessverre er svært utbredt i dagens samfunn. Kvinner blir seksualisert fra ung alder, og å gå med miniskjørt ansees som en invitasjon til sex. Jeg ble frivillig med på nachpiel hos to av de siktede i Hemsedal-saken. Hvis jeg hadde våknet dagen derpå, misbrukt og omtåket, hadde jeg da vært skyld i det selv? Ville jeg hatt mot til å anmelde? Ville jeg i så fall blitt trodd? Heldigvis slipper jeg å forholde meg til det.

Dagbladet har vært i kontakt med forsvarsadvokat Håkon Engebakken Duesund, som ikke ønsker å kommentere saken. Dagbladet har etter gjentatte henvendelser ikke lyktes å komme i kontakt med forsvarer Elisabeth Myhre. De forsvarer de to mennene Aasjord sier hun møtte på nachspiel i 2013.

Innlegget ble først publisert på Radikalportal.no.