FILM: Jeg tør egentlig ikke spørre om «Tenet» egentlig henger på greip. Det er godt mulig den gjør det. Men selv etter å ha forsøkt å følge omhyggelig med på alle u-svinger og v-svinger i Christopher Nolans etterlengtede nye film, synes jeg det er umulig å si. Én ting er i alle fall sikkert: Nolan er fremdeles i aller høyeste grad besatt av tanken på tidens relativitet og fascinasjonen for hva som kan skje hvis forskjellige tidsregninger kolliderer inn i hverandre.

Slik sett er «Tenet» i nær slekt med «Inception», også en actionmettet affære der tiden beveget seg ulikt på forskjellige plan. Men for alle sine finurligheter var «Inception» en ryddigere film enn «Tenet». Selv om du var forvirret, hadde du på en underlig måte overblikket. I årets ambisiøse opus, den første storfilmen på kinoen etter coronastengingen, er alt litt mer grøtete.

Kappløp med tiden

Vår navnløse helt (John David Washington) er CIA-agent som hentes inn i et hemmelig spesialprogram. Faren kommer ikke fra noen annen stormakt denne gang, men fra fremtiden, og fra en teknologi som gjør at gjenstander og mennesker kan bevege seg bakover i tid. Hvis du får en følelse her av at dette er en situasjon som interesserer ymse internasjonale våpenhandlere og leiesoldater, så er den følelsen riktig. Vår mann slår seg sammen med den mystiske Neil (Robert Pattinson) for å konfrontere forskjellige fiender i Mumbai, London og Oslo, i noe som på mer enn én måte blir et kappløp med tiden.