Henger i løse lufta

Karin Fossums skisseaktige skildring av et ektepar i krise.

BOK: Når et familiemedlem forsvinner, er det de nærmeste som sliter mest. Det får foreldrene kjenne når 17-åringen Jonna forsvinner i Karin Fossums bok.

Barn har forsvunnet hos Fossum før, seinest i «Svarte sekunder», den siste Konrad Sejer-romanen. Når Jonna blir borte natt til fjerde november, dukker ingen Sejer opp. I stedet trekkes vi inn i foreldrenes mareritt.

Vanlige foreldre

Magnhild og Jon er, i egne øyne, et helt vanlig foreldrepar med et godt forhold til enebarnet Johanne Margrethe. Når hun blir borte, surrer tankene intenst i kaoset: Hva har skjedd? Hva har de gjort galt? Hvordan kan de fortsette livene sine?

Selv om «Natt til fjerde november» ikke er en kriminalroman, inneholder den så absolutt et mysterium: Jonna. Foreldrene, og da særlig moren, trodde de kjente henne godt, men etter forsvinningen begynner de å tvile.

Magnhild forblir en vag maktperson, hennes vesentligste handling etter sjokket er å få seg jobb etter mange år som hjemmeværende. Derimot griper boka fatt i tilbakeholdne og tause Jon. For tankene hans er ikke tause, fantasien bobler med detaljert grusomhet, og til slutt velger han å ta kontakt med psykolog.

Skisse

«Natt til fjerde november» er en flis av ei bok, nesten for tynn til å være en fullblods roman. Den er mer en lettlest skisse, et sidespor av et tradisjonelt krimplott. Men boka holdes oppe av troverdige personer, selv om jeg hadde ønsket en større utdyping av Magnhilds tvil og tanker. Avslutningen presenterer minst like mange spørsmål som svar, med det resultat at hele historien blir hengende litt i løse lufta.