Filmanmeldelse: Netflix-filmen «Gunpowder Milkshake»

Henger ikke på greip

Netflix-filmen «Gunpowder Milkshake» er fort glemt.

NEONBELYST: Til tross for fine farger og god produksjonsverdi når ikke regissør Navot Papushados Netflix-action helt opp. Foto: Netflix
NEONBELYST: Til tross for fine farger og god produksjonsverdi når ikke regissør Navot Papushados Netflix-action helt opp. Foto: Netflix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Gunpowder Milkshake»

Action

Regi: Navot Papushado
Skuespillere: Karen Gillan, Lena Headey, Carla Gugino, Chloe Coleman, Michelle Yeoh, Angela Bassett og Paul Giamatti
Premieredato: 14. juli på Netflix
Aldersgrense: 16
Orginaltittel: «Gunpowder Milkshake»

«Halvhjertet og neonbelyst humor-action.»
Se alle anmeldelser

FILM: «Gunpowder Milkshake» er en film som utgir seg for å være noe helt annet enn den egentlig er. Regissør Navot Papushado har prøvd å lage noe morsomt og minneverdig med originale actionscener, men har i stedet endt opp med en ordinær og ganske forglemmelig humor-actionfilm.

Hovedpersonen i Netflix-filmen er leiemorderen Sam (Karen Gillan). Hennes mor (Lena Headey) hadde samme yrke, men forlot datteren da hun var 15 etter forviklinger på jobb for det kriminelle nettverket The Firm. Istedenfor å bli satt i fosterhjem ble Sam oppdratt av morens arbeidsgiver. Eplet faller ikke langt fra stammen, for Sam ender også opp som leiemorder for samme organisasjon.

FRAVÆRENDE MOR: Lena Headey spiller leiemorderen Scarlet, som forlater datteren i tidlig alder. Foto: Netflix
FRAVÆRENDE MOR: Lena Headey spiller leiemorderen Scarlet, som forlater datteren i tidlig alder. Foto: Netflix Vis mer

Forutsigbart

Historien gjentar seg på andre måter også. Etter å ha blitt innblandet i en gjengkrig får Sam tilfeldigvis ansvaret for åtte år gamle Emily (Chloe Coleman), men istedenfor å forlate den unge jenta gjør hun det motsatte av sin mor og tar ansvar. Hun må beskytte Emily, men også redde seg selv fra leiemorderne fra The Firm etter å ha mistet organisasjonens penger.

Heldigvis kan Sams etterhvert mange problemer løses med akkurat det hun kan best: skyte seg ut av tilsynelatende umulige og neon-belyste situasjoner. Når hun i tillegg får hjelp av tre kvinnelige og rappkjefta leiemordere som jobbet med moren, skulle alt være duket for spektakulær action. Dessverre innfris ikke disse forventningene.

«Gunpowder Milkshake» er en film man vet akkurat hva er i løpet av de første minuttene. Det er en film hvor hovedpersonene reddes fordi en pistol plutselig er tom for kuler (noe som skjer to ganger i løpet av filmen). Det er en film hvor det er åpenbart at ingenting står på spill for andre enn dem som prøver å drepe hovedpersonene, og som selv tåler alt. Når det oppstår en sjelden mulighet til å drepe Sam, velger for eksempel leiemorderne å sparke henne lenge nok til at noen rekker å stoppe situasjonen. Man skulle tro at profesjonelle drapsmenn visste hvordan man dreper noen som ligger stille på bakken.

Det er også en film hvor actionscenene er satt til rolig musikk som egentlig ikke passer til at noen blir dratt etter halsen med kjetting, eller blir drept av å få en milkshake knust i ansiktet. «Gunpowder Milkshake» er med andre ord en actionkomedie hvor det ikke er så viktig at ting henger så mye på greip, så lenge det ser bra ut og er underholdende. Dessverre har vi sett denne typen film gjort mer vellykket mange ganger før. Replikkene er som regel ikke så morsomme, og actionsekvensene føles ikke så veldig spektakulære. Noen unntak er det likevel. Spesielt god er en scene hvor Sam må forsvare seg mot tre leiemordere etter midlertidig å ha mistet følelsen i armen.

Overflatisk

Like overflatisk som actionscenene er det som skal drive plottet framover og skape sympati for hovedkarakterene, nemlig forholdet mellom moren og datteren. Relasjonen føles ikke spesielt viktig for noen av dem. Like lite genuint føles også Sams bekymring for Emily, som skal speile forholdet mellom hovedpersonen og moren.

Det nærmeste man kommer noe særlig dybde er The Firms posisjon som stedfortreder for det patriarkiske samfunnet (styret består av eldre hvite menn, alle leiemorderne er også menn). At det er kvinner i de aller fleste store rollene er i det minste ganske forfriskende, men hjelper lite om skuespillerne ikke får så mye å spille på.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer