Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Henning Kvitnes

Ujevn, men smakfull plate fra Halden-rocker i god balladeform.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter en norskspråklig plate og Falne Engler-prosjektet med Steinar Albrigtsen og Lynni Treekrem, var Henning Kvitnes i 1999 tilbake i engelsk språkdrakt med «Heartland». Det faller naturlig for Halden-rockeren, som orienterer seg mot Sverige, Danmark og USA inspirasjonsmessig og i valg av musikere og medprodusent (svenske Lasse Englund). Denne skandinaviske basisen, blandet med røtter i americana (alternativ country), er bakgrunnen for tittelen på Kvitnes' sekstende plate.

De lavmælte balladene er i flertall, og en svakhet med «Scandicana» er følelsen av å ha hørt det meste før. Fornyelse er ikke det ordet man først og fremst forbinder med Kvitnes, og han kommer ikke utenom klisjeene - verken tekstlig eller musikalsk. Noen av låtene blir anonyme, mens «Younger Voices», «Goodbye Northern Wind», «The Man», «Damaskus» og «July Rain» - skrevet sammen med Iain Matthews - er små Kvitnes-perler. Og - med sin rustne stemme klarer han alltid å skape en fin stemning rundt seg.

Hele Norges coronakart