Henning Mankell kan mer enn å skrive god krim

Krimkongens kvinnedrama.

FEMINISTISK MANKELL: Mye skiller Elna og datteren Eivor i Henning Mankells "Daisy sisters." Men drømmen om frihet til å leve som de ønsker, deler de. Foto: LARS EIVIND BONES/Dagbladet
FEMINISTISK MANKELL: Mye skiller Elna og datteren Eivor i Henning Mankells "Daisy sisters." Men drømmen om frihet til å leve som de ønsker, deler de. Foto: LARS EIVIND BONES/DagbladetVis mer

||| ANMELDELSE:Sveriges mest leste forfatter, Henning Mankell, utga i 1982 romanen «Daisy sisters». Nå foreligger den på norsk.

Romanen skildrer et knippe personer gjennom fire tiår: Fra ungjenta Elna blir voldtatt av en soldat i 1941, gjennom svensk 50-, 60- og 70-tall, og frem til datteren Eivor når middagshøyden, i 1981.

Kvinners frihet
Første del av boka handler om Elna, om oppveksten med en kommunistisk far, om tiden som hushjelp hos en frue med nazistiske sympatier, og om skammen over å bære frem et uekte barn. Hele livet kjenner Elna på følelsen av tapte muligheter, på grunn av barnet.

Henning Mankell kan mer enn å skrive god krim

Etter hvert konsentrerer fortelleren — som tidvis titter fram i beretningen med foregripelser og kommentarer — seg om Eivor. Og det er her romanen blir levende for leseren. Eivor er ambisiøs og arbeidsom, men er uheldig og tar noen ukloke valg. Det får konsekvenser. Men hele tiden, gjennom ekteskap og oppfostring av barna som kommer til, er drømmen der; om utdanning, frihet, likeverd.

Lang reise
Den nesten 600 sider lange romanen følger hovedsakelig Elna og Eivor, deres venninner og menn. Men også ungdomsforbryteren Lasse, samt fyllik og fordums bondekomiker Anders, er med. Og aktørenes rolle er klar: Hensikten er å gi et bilde av Sveriges utvikling fra industrisamfunn (med utnytting og forpestede arbeidere), mot et haltende velferdssamfunn, med like rettigheter for kjønnene.

Romanen er interessant, men for lang. Mankell gir etter for ønsket om å ha med mest mulig som kan speile samfunnsutviklingen i disse tiårene. Noen av historiene som flettes inn virker mer motivert av dette begjæret, enn av fortellingen selv. Man kan også bli oppgitt av tendensen til gjentakende struktur: Kvinnene opplever stadig nye krenkelser, og få menn er særlig verdt.

Kvinnenes historie
Samtidig er romanen, og da særlig etter et par hundre sider, et sympatisk forsøk på å skildre mekanismene i kvinners liv. Mankell er definitivt feminist i boka og viser hvordan kravet om likebehandling er blitt oppfattet som et uhyrlig inngrep i menns frihet og rettigheter.

Og ikke minst er romanen en god studie av generasjoners kamp for å skape seg et liv som er verdt strevet, enten det er undertrykte kvinner eller underbetalte industriarbeidere. "Daisy sisters" er sliternes roman.