Henning Mankell kan mer enn å skrive god krim

Krimkongens kvinnedrama.

FEMINISTISK MANKELL: Mye skiller Elna og datteren Eivor i Henning Mankells "Daisy sisters." Men drømmen om frihet til å leve som de ønsker, deler de. Foto: LARS EIVIND BONES/Dagbladet
FEMINISTISK MANKELL: Mye skiller Elna og datteren Eivor i Henning Mankells "Daisy sisters." Men drømmen om frihet til å leve som de ønsker, deler de. Foto: LARS EIVIND BONES/Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE:Sveriges mest leste forfatter, Henning Mankell, utga i 1982 romanen «Daisy sisters». Nå foreligger den på norsk.

Romanen skildrer et knippe personer gjennom fire tiår: Fra ungjenta Elna blir voldtatt av en soldat i 1941, gjennom svensk 50-, 60- og 70-tall, og frem til datteren Eivor når middagshøyden, i 1981.

Kvinners frihet Første del av boka handler om Elna, om oppveksten med en kommunistisk far, om tiden som hushjelp hos en frue med nazistiske sympatier, og om skammen over å bære frem et uekte barn. Hele livet kjenner Elna på følelsen av tapte muligheter, på grunn av barnet.

Etter hvert konsentrerer fortelleren — som tidvis titter fram i beretningen med foregripelser og kommentarer — seg om Eivor. Og det er her romanen blir levende for leseren. Eivor er ambisiøs og arbeidsom, men er uheldig og tar noen ukloke valg. Det får konsekvenser. Men hele tiden, gjennom ekteskap og oppfostring av barna som kommer til, er drømmen der; om utdanning, frihet, likeverd.

Lang reise Den nesten 600 sider lange romanen følger hovedsakelig Elna og Eivor, deres venninner og menn. Men også ungdomsforbryteren Lasse, samt fyllik og fordums bondekomiker Anders, er med. Og aktørenes rolle er klar: Hensikten er å gi et bilde av Sveriges utvikling fra industrisamfunn (med utnytting og forpestede arbeidere), mot et haltende velferdssamfunn, med like rettigheter for kjønnene.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer