MR: HORROROCKER: Alice Cooper i aksjon på Odderøya Live i Kristiansand i kveld. Jovisst, selv om golfen har tatt ham, så har Vincent Damon Furnier ikke glemt gamle kunstner. Foto: Anders Grønneberg
MR: HORROROCKER: Alice Cooper i aksjon på Odderøya Live i Kristiansand i kveld. Jovisst, selv om golfen har tatt ham, så har Vincent Damon Furnier ikke glemt gamle kunstner. Foto: Anders GrønnebergVis mer

«Henrettelse» for åpen scene

Man kødder ikke med voksne folk - heller ikke Alice Cooper.

KONSERT: KRISTIANSAND (Dagbladet): Forrige uke ble vi både rocket og sjarmert i senk av The Rolling Stones, der gutta i snitt er godt over 70 år.

Onsdag kveld var det gamlefar Vincent Damon Furnier, født i 1948, som skulle vise at de gamle er eldst.

Sminke og blod På Odderøya utenfor Kristiansand, der Quartfestivalen rulet Festival-Norge i mange år, overtok Alice Cooper og hans band etter at Honningbarna hadde varmet opp publikum.

Truende regnværsskyer holdt seg unna, og Alice Cooper, bak sminke og blod, ser akkurat ut som jeg husker ham for 40 år siden.

Riktig nok på avstand. Men alderen ser ikke ut til å plage ham for mye. Riktig nok får han en pause midt i showet: trommerslager og gitarister byr på seg selv - uten at det er videre interessant. Men sånn er det.

Heller golf enn døden Men så er det en mannsalder siden ha la om livsstilen og kuttet ut fyll og dop - og begynte med noe av det minst rocka som fins: spille golf.

Men det reddet sannsynligvis livet hans. Golf er tross alt bedre enn døden.

Alice Cooper er på turné, og onsdagskvelden var det Norge som fikk rock-rockeren, som har inspirert så mange - ikke minst vår egen Hank von Helvete, som også har vært nedi sminkepunken til Cooper.

«Mr. Nice Guy» Han åpnet med «Hello Hooray», fortsatte med «House of Fire» og «No More Mr. Nice Guy». Furnier er ikke akkurat en spenstig Mick Jagger, men han leverer.

Det blir heller ikke patetisk, selv om det er ungdomssynden han får svi for.

Han skapte monstret Alice Cooper, musikken og showet er knyttet til sminken og imaget rundt sjangeren hans skapte: «Shock Rock». Men han er likefullt en «nice guy» - og en stayer.

Alice-klassikere «Billion Dollar Babies», «Hey Stoopid», «Welcome to My Nightmare» og «Go to Hell» er større eller mindre Alice-klassikere. Og de kom på en rad. Gjennom en så lang karriere har det selvsagt gått opp og ned, også med den kreative og musikalske treffsikkerheten.

Men han reiste kjerringa for 15 år siden med albumene «Trash» og «Hey Stoopid».

Og fra førstnevte fikk vi selvsagt «Poison», den siste av hans store hits. Og selvsagt - til slutt kom «School's Out», fra samme album for 42 år siden.

Så kom giljotinen «School's Out» er en låt som fikk datids foreldre til å grøsse, og oss barn til å fryde oss - og glede oss til sommerferien, om ikke annet. Ispedd Pink Floyd's «We don't need no Education».

Staven var der, men ikke boaslangen. Minnene kom strømmende på. Mot slutten var også  giljotinen på plass og vi var vitne til en «henrettelse».

Vi kan bare fastlå at Alice Cooper oppstår fra de døde - gang på gang, og lever og leverer i beste velgående. Ingen skjellsettende konsertopplevelse, men horrorrockeren innfridde til forventingene.

UTEN KVELERSLANGE: Alice Cooper har kuttet ut kvelerslangen, men staven har han fremdeles. Foto: Anders Grønneberg
UTEN KVELERSLANGE: Alice Cooper har kuttet ut kvelerslangen, men staven har han fremdeles. Foto: Anders Grønneberg Vis mer