Henrettelser i Kina og USA

Den kinesiske presidenten Jiang Zemin har i disse dager vært på offisielt besøk i USA. Og en norsk delegasjon har nettopp besøkt Folkerepublikken Kina. Vår nye utenriksminister har lagt den moralske lista høyt, og sagt klart fra at Norge vil følge nøye med på hvordan våre potensielle handelspartnere praktiserer menneskerettighetene.

Kina er et av 92 land i verden som ennå praktiserer dødsstraff. Blant de 92 er for øvrig også Japan og USA. (Russland avskaffer straffeformen ved kommende årsskifte i forbindelse med at landet er opptatt i Europarådet.)

De som fulgte med i TV-serien om livet i en kinesisk landsby fikk et godt inntrykk av prosedyrene som knytter seg til praktiseringen av straffeformen der i landet. I forbindelse med myndighetenes kampanjer for å prøve å sette en stopper for visse typer forbrytelser har en i enkelte år henrettet svært mange. Akkurat nå pågår en slik kampanje for å forsøke å få bukt med den stadig mer omseggripende narkotikakriminaliteten. Også økonomiske forbrytelser kan i enkelte grove tilfeller føre til lovens strengeste straff.

I Kina blir nakkeskudd brukt som henrettelsesmetode. De fleste vil ha sett bildene som media ser ut til å like å presentere, en dødsdømt på kne med bøddelens geværpipe i nakken. Avstanden i tid mellom dødsdom og avretting er som oftest bare noen få timer. Landet henretter hvert år 3000- 4000 mennesker.

Forskjellen i folkemengde tatt i betraktning tilsvarer det at Norge skulle ha henretta 10 mennesker hvert år. Siden vårt land har avskaffa straffeformen er sammenligningen uinteressant. Men i forbindelse med landssvikoppgjøret etter den andre verdenskrigen kan det nevnes at 25 dødsdommer ble eksekvert i årene 45, 46 og 47.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenligner en de kinesiske tallene med de tilsvarende amerikanske finner vi at USA, som har ca. en sjettedel av Kinas befolkning, årlig skulle henrettet ca. 600 dødsdømte for å komme på kinesisk nivå. I 1997 vil landet ventelig nå ca. 75. (Akkurat i dag er tallet 60.) Bruk av dødsstraff varierer mye i USA. Fra nordøst der straffeformen omtrent ikke brukes, til Sørstatene der praksis er en helt annen. Ser vi spesielt på tallene for delstaten Texas som har ca. 15 millioner innbyggere, og som i mange henseender brukes som eksempel på det typiske Amerika, ligger den i dag litt over det kinesiske nivået, idet de i 1997 ventelig vil henrette ca. 40 mennesker (Akkurat i dag er tallet 32.) Et enkelt av fylkene i Texas, Harris, står for 30 prosent av alle henrettelser i staten. I Harris henrettes det fire ganger så mange som i Kina, folketallet tatt i betraktning.

En dødsdømt i USA sitter gjennomsnittlig ca. ti år i ventecelle på de såkalte «death rows». Pr i dag sitter ca. 4000 fanger i slike spesialfengsler. Det hender svært sjelden at noen går på sine egne ben ut av slike avdelinger. Dødsdom medfører som regel alltid avretting - altså i gjennomsnitt ti år senere.

Nobelprisvinneren Albert Camus sa at han ikke kjente noe annet dyr som dreper på en så bestialsk måte. «Byttet» får beskjed om at det vil bli avlivet på et helt bestemt tidspunkt om noen år. I de fleste tilfeller blir tidspunktet flytta etter hvert, i noen tilfeller mindre enn en time før det kunngjorte drapstidspunktet.

På ekte amerikansk maner er også henrettelsesprosessen gjort til gjenstand for business. Dersom du skulle ønske deg en galge, en elektrisk stol, et gasskammer eller en giftsprøytemaskin så kan du ringe ingeniør Fred Leuchter i firmaet Fred A. Leuchter Associates Inc. Du finner firmaet i den lille byen Malden like utafor Boston, som ligger i det etter forholdene meget fredelige og nesten norsklignende Massachusetts. Massachusetts er for øvrig en av de få amerikanske delstater som for tida ikke praktiserer dødsstraff. I et TV-program som ABC nylig laget om ham blir Leuchter kalt «mr Død». Ingeniør Leuchter er en typisk Petter Smart med flere patenterte oppfinnelser på markedet. Han har f.eks. laget et apparat som raskt kan lage nøyaktige kart på basis av flyfoto. Dette apparatet fikk for øvrig sin ilddåp under Vietnamkrigen.

Etter hvert fattet Leuchter interesse for henrettelsesmetoder. Angivelig skal det ha skjedd ut fra humanistiske betraktninger. Etter en del uhell under bruk av den elektriske stol der den dømte tok fyr, og regelrett ble stekt til døde, satte han seg ned med regnestaven sin og fant ut at den korrekte spenningen som skal til for å drepe et menneske er 2640 volt. Og at bevisstløshet inntrer 4,16 tusendels sekunder etter at strømmen er slått på. Dette skal ifølge ingeniøren være 24 ganger raskere enn nervesystemet kan registrere smerte.

Og USAs fengselsdirektører tror ham. Han er pr i dag eneste leverandør av henrettelsesmaskiner. I firmaets prisliste går det fram at en elektrisk stol koster kr 240000, en galge 600000, et gasskammer 1,2 millioner og en giftsprøytemaskin 180000. Alle priser inkluderer naturligvis omfattende kursing i korrekt bruk av maskinene i fengslet.

Firmaets «spissprodukt» er The Leuchter Execution Trailer, en mobil henrettelsesenhet med egne rom for prest, vitner, voktere, medisinsk personell (den amerikanske legeforening har nektet sine medlemmer å delta i slike prosesser), i tillegg til celle for den dømte. Herligheten blir din for ca. 700000 kroner. Som den systematiker han er, har Leuchter også regnet på driftskostnadene ved å henrette et menneske på ulike måter. Billigst er den elektriske stol. Strømregninga lyder på to kroner. Kjemikaliene som inngår i den dødelige giftsprøyta koster ca kr 5000, gassen i gasskammeret ca kr 1500.

Fred Leuchters beste kunder er som tidligere nevnt fengselsdirektørene i Sørstatene.

Om det var for å spare staten for utgifter skal være usagt, men ved en anledning bygde han om et fengsels gamle galge til elektrisk stol da delstaten moderniserte sine prosedyrer. Referansekunde nummer en er Potassi Correctional Center, beliggende i delstaten Missouri.

Også Fred Leuchter har fått sin biografi. Den er ført i pennen av dødsstraffmotstanderen Stephen Trombley og heter «The Execution Protocol». Det er meget bisarr lesning.

I disse dager er den kinesiske presidenten på statsbesøk i USA. Han skal etter sigende være meget godt orientert om interne amerikanske forhold. Kanskje har han også lest ovennevnte bok. Jeg tipper at han imøteser en eventuell diskusjon om praktisering av dødsstraff med den største ro.

Det skal og bli spennende å se hva den neste norske delegasjonen som besøker vår store allierte USA, sier om menneskerettighetsspørsmål og bruk av dødsstraff. Ikke minst blir det interessant å avvente vår høyesterettsjustitiarius' uttalelser i den forbindelse. Det ville ikke være unaturlig om tonen var minst like formanende som den var i Beijing nylig

Kanskje vil en rask gjennomlesning av «The Execution Protocol» gi ham nyttig bakgrunnsinformasjon.