DØDSSTRAFF: Motstandere mot Arkansas’ forsøk på samlebåndshenrettelser samlet seg i delstatens hovedstad Little Rock 14. april.
DØDSSTRAFF: Motstandere mot Arkansas’ forsøk på samlebåndshenrettelser samlet seg i delstatens hovedstad Little Rock 14. april.Vis mer

Henrettelser på samlebånd er barbari utgått på dato

Hastehenrettelsene i Arkansas skyldes at dødsgiften utgår på dato. Det bør også dødsstraffen gjøre.

Kommentar

Åtte henrettelser med giftsprøyte innen utgangen av april har vært den amerikanske delstaten Arkansas’ ambisjon. Henrettelsene skulle skje i løpet av ti dager, og blir av dødsstraffmotstandere karakterisert som en barbarisk samlebåndsaksjon.

DØDSSTRAFF: Arkansas hadde ikke henrettet noen siden 2005, men i løpet av ti aprildager skal etter planen hele åtte personer henrettes. Dette er dødsstraff i USA. Video: CNN. Vis mer

Før denne runden har ikke Arkansas henrettet noen siden 2005. Det groteske hastverket nå skyldes at ett av de tre legemidlene som brukes under henrettelsen, utgår på dato før mai. «Best før»-merkingen er en nesten tragikomisk formalisme. I virkeligheten hersker det tvil om at narkosemiddelet midazolam, som brukes til å bedøve den dødsdømte før to andre legemidler dreper vedkommende, overhodet hemmer smertene effektivt nok. En pinefull død kan ikke utelukkes.

MOTSTANDERE: Skuespiller Johnny Depp og den tidligere dødsdømte Arkansas-fangen Damien Echols er blant aksjonistene som anklager myndighetene for barbari. Foto: NTB Scanpix
MOTSTANDERE: Skuespiller Johnny Depp og den tidligere dødsdømte Arkansas-fangen Damien Echols er blant aksjonistene som anklager myndighetene for barbari. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Et av de andre legemidlene i prosedyren er også problematisk. En dommer i Arkansas la ned forbud mot bruk av vekuroniumbromid, fordi firmaet som produserer legemiddelet hevder at de ble forledet da de solgte det til fengselet. Firmaet skal ha blitt lurt til å tro at middelet skulle brukes til helsehjelp for innsatte. Forbudet er blitt opphevet av høyere rettsinstanser.

Kjemidøden, som skulle være så «human» i forhold elektriske stoler, galger og nakkeskudd, er i ferd med å bli et spørsmål om PR og image. Stadig flere legemiddelprodusenter betakker seg for å bli forbundet med dødsstraff. De nekter å selge medikamenter som kan brukes i dødelige giftcocktails til amerikanske fengsler med dødsceller. Firmaer som driver i bransjen helbredelse, vil ikke assosieres med det motsatte. Derfor begynner det rett og slett å bli mangel på gift til dødssprøytene.

Bransjens motforestillinger er et signal om et kulturelt skifte i USA. Oppslutningen om dødsstraff, som tradisjonelt er så massiv at ingen presidentkandidat har våget å gå imot, er synkende. Den er på det laveste etter at den ble gjeninnført av amerikansk høyesterett i 1976. Oversikten fra Amnesty International viser at for første gang siden 2006 er ikke USA blant de fem land i verden som henretter flest. 20 personer ble henrettet i USA i 2016, mot hele 98 i 1999. Antall nye dødsdommer er også nedadgående; 32 i fjor, mot 315 i 1996.

Det er ikke lenger like lett å få det påbudte antallet frivillige vitner til henrettelsene. En fengselsprest i Texas som har bevitnet 95 henrettelser, forteller til New York Times at vitner besvimer, kaster opp og kollapser. Og man glemmer aldri.

Hva som blir summen av død i Arkansas når april ebber ut kommende helg, er fortsatt uvisst. Sakene går fram og tilbake i rettssystemet, noen helt opp til USAs høyesterett. I ett av tilfellene ble Donald Trumps håndplukkede høyesterettsdommer, nytilsatte Neil M. Gorsuch, tungen på vektskåla, da avgjørelsen ble 5–4 i dødens favør.