Henrik Ibsen - savnet i hundre år

I morgen er det hundre år siden Henrik Ibsen sovnet stille inn i sitt hjem i Arbins gate. Da hans hustru Suzannah døde åtte år senere, ble leiligheten deres bygget om til tannlegekontor. Det skulle gå 80 år før Ibsenmuseet i Oslo åpnet dørene for publikum - som del av Norsk Folkemuseum.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I 1990 GIKK skuespiller Knut Wigert til det uvanlig dristige skritt - for private midler - å leie Henrik Ibsens gamle leilighet i Arbins gate i Oslo. Dermed startet han arbeidet med å gjenskape Ibsens hjem. Han ble motarbeidet fra flere hold, og leiligheten manglet det meste. Men Wigert var vidunderlig målrettet og sta. Når Ibsenmuseet nå gjenåpner etter å ha vært stengt i halvannet år, er det som et fullt tilbakeført dikterhjem hva angår samtlige farger og bygningsdetaljer. Takket være en klarere profilering av Ibsenmuseene i Norge, har Skien og Grimstad generøst gitt slipp på møblementene som opprinnelig tilhørte Oslo for å konsentrere virksomheten om alt som er ekte og unikt hos dem selv. Det eneste som ennå ikke har falt på plass er hjemkjøpet av malerisamlingen fra Villa Ibsen i Suisi, som siden 1968 har vært i italiensk eie.

VI HAR GJENFUNNET Ibsens badekar på Kjekstad gård på Hadeland, hvor det var brukt som drikketrau for kyr. Majolikaovnen viste seg å stå på Hønefoss - et fargesprakende klenodium som ifølge svenske kakkelovneksperter aldri var produsert. Nå må faglitteraturen skrives om. Malingsøl på baksiden av ovnen viste seg til overmål å stamme fra Ibsens vegger! Dikterjubileer er ofte påskudd til å børste støv av «glemte» forfattere. Ibsen har ikke rukket å samle støv. Ved siden av Shakespeare er han fremdeles verdens mest spilte dramatiker, og det til tross for at hans litteratur som få andres har vært gjenstand for sensur, omskrivninger og beslag. Slike markeringer kan også vise seg egnet til å åpne for bevilgninger og giverglede. I mars 2005 kom det kritikk fra dansk hold om at vi like godt kunne glemme hele Ibsenåret om det ikke ble lagt mer penger på bordet. Oljenasjonen Norge har ikke noe Carlsbergfond, men Dagbladet svarte på lederplass at vi likevel kunne komme til å få mer ut av våre penger enn hva Danmark i anledning H.C. Andersen fikk ut av å ødsle sine på Tina Turner og Roger Moore. Svaret lød som et ekko av Ibsens irritasjon over visse rikfolk i ungdomsårene; disse tomme hoder med fulle punger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer