Henrik Ibsen - savnet i hundre år

I morgen er det hundre år siden Henrik Ibsen sovnet stille inn i sitt hjem i Arbins gate. Da hans hustru Suzannah døde åtte år senere, ble leiligheten deres bygget om til tannlegekontor. Det skulle gå 80 år før Ibsenmuseet i Oslo åpnet dørene for publikum - som del av Norsk Folkemuseum.

I 1990 GIKK skuespiller Knut Wigert til det uvanlig dristige skritt - for private midler - å leie Henrik Ibsens gamle leilighet i Arbins gate i Oslo. Dermed startet han arbeidet med å gjenskape Ibsens hjem. Han ble motarbeidet fra flere hold, og leiligheten manglet det meste. Men Wigert var vidunderlig målrettet og sta. Når Ibsenmuseet nå gjenåpner etter å ha vært stengt i halvannet år, er det som et fullt tilbakeført dikterhjem hva angår samtlige farger og bygningsdetaljer. Takket være en klarere profilering av Ibsenmuseene i Norge, har Skien og Grimstad generøst gitt slipp på møblementene som opprinnelig tilhørte Oslo for å konsentrere virksomheten om alt som er ekte og unikt hos dem selv. Det eneste som ennå ikke har falt på plass er hjemkjøpet av malerisamlingen fra Villa Ibsen i Suisi, som siden 1968 har vært i italiensk eie.

VI HAR GJENFUNNET Ibsens badekar på Kjekstad gård på Hadeland, hvor det var brukt som drikketrau for kyr. Majolikaovnen viste seg å stå på Hønefoss - et fargesprakende klenodium som ifølge svenske kakkelovneksperter aldri var produsert. Nå må faglitteraturen skrives om. Malingsøl på baksiden av ovnen viste seg til overmål å stamme fra Ibsens vegger! Dikterjubileer er ofte påskudd til å børste støv av «glemte» forfattere. Ibsen har ikke rukket å samle støv. Ved siden av Shakespeare er han fremdeles verdens mest spilte dramatiker, og det til tross for at hans litteratur som få andres har vært gjenstand for sensur, omskrivninger og beslag. Slike markeringer kan også vise seg egnet til å åpne for bevilgninger og giverglede. I mars 2005 kom det kritikk fra dansk hold om at vi like godt kunne glemme hele Ibsenåret om det ikke ble lagt mer penger på bordet. Oljenasjonen Norge har ikke noe Carlsbergfond, men Dagbladet svarte på lederplass at vi likevel kunne komme til å få mer ut av våre penger enn hva Danmark i anledning H.C. Andersen fikk ut av å ødsle sine på Tina Turner og Roger Moore. Svaret lød som et ekko av Ibsens irritasjon over visse rikfolk i ungdomsårene; disse tomme hoder med fulle punger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ALLEREDE den nøkterne, men stilfulle åpningen av Ibsenåret i Oslo Rådhus viste vei. Den danske skuespilleren Ghita Nørby uttalte med skjevt blikk til hva hennes landsmenn hadde fått ut av fjoråret: «Dette er noget ganske andet!» Poenget med arrangementet var nemlig å vise hvordan Ibsens eget livsverk genererte kunst og skaperkraft innen ulike kunstarter og i forskjellige deler av verden. Flere av oss fryktet en Ibsen-tretthet, men det positive trykket har holdt seg så langt. Utenriksdepartementets utstilling «Å dikte er å se» vandrer mellom ambassader og kultursentra i ti moduler på ni språk, og har gjennom regionalt engasjement blitt oversatt til et par språk til. Nær 90 land har hatt egne åpningsarrangementer for å markere delaktighet i Ibsens minne, og det er registrert omkring 3000 Ibsenforestillinger worldwide.

MORGENDAGENS gjenåpning av Ibsenmuseet i Oslo med nye utstillingsfasiliteter signert arkitekt Gudmundur Jonsson, er en av pilarene blant de nasjonale arrangementene. Utstillingen bærer Ibsens siste ord «Tvert imot». Den gir et glimt inn bak fasaden med ti problematiske temaområder fra Ibsens diktning i samspill mellom dramafigurer og gjenstander, film, lyd, illustrasjon og tekst. Ambassadør Tancred Ibsen og fru Ellinor har velvillig åpnet «skrinet med det rare» og fylt montrene med dikterens personlige eiendeler - merkverdige ting som aldri tidligere er blitt vist for publikum. I leiligheten er derimot fasaden intakt. Etter bygningstekniske undersøkelser helt inn til reisverket er interiørene bygget opp med største pietet, presisjon og kyndighet av Norsk Folkemuseums konserveringsseksjon, arkitekt Jens Treider og det ypperste som er å oppdrive av håndverkere på de forskjelligste felter. Det er vevd kopier av tekstiler i Lyon og i Skottland som var for skjøre til å henges opp, mens originalt inventar har gjennomgått ulike vidunderkurer. Borgen Production har fulgt staben i et års tid og kommer med en dokumentarfilm om arbeidet, mens forlaget Andrimne utgir bok om Ibsen sett gjennom gjenstandene som omga ham.

VI TROR Ibsen ville ha stusset over boktitler og DVDer for salg, dataskjermer, kommunikasjons- og sikringsutstyr, men ellers ha nikket gjenkjennende til det øvrige. Trolig ville han også ha kjent igjen mye av det vi fant på baksiden av panelene. Han hadde det nemlig med å oppsøke de hus som ble reist i Kristiania. Erik Werenskiold overrasket ham på en byggeplass og spurte om dr. Ibsen var interessert i arkitektur, hvorpå han bråsnudde og sa at det i grunnen var hans fag. På samme tid var han travelt opptatt med å skrive «Bygmester Solness». Suzannah Ibsen kunne på grunn av gikt ikke leve i de kalde korridorene på Victoria Terrasse, og da ryktene om skilsmisse nådde henne i Tyskland og førte til ekteskapelige uoverensstemmelser, ble det i 1895 nødvendig for Henrik Ibsen å bevise sin uskyld gjennom å skaffe henne et nytt hjem. «Du vil ikke bo i første etage på grund af kulde fra gulvene, og du vil eller kan heller ikke bo i de højere etager for trappernes skyld», skrev Ibsen. Likevel gikk det bare halvannen måned innen han hadde sagt opp leiligheten på terrassen og leid seg inn i gården som nettopp var under oppførelse øverst på Arbiens løkke. Litteraten John Paulsen forteller at Ibsen hadde det med å gjennomsøke alt fra kjeller til loft hver gang han byttet bolig. Han måtte vite om alt, sa han, for der skulle han jo også bo.

MED IBSENMUSEET i ny skikkelse har Norge fått en virkelig nasjonal attraksjon, og en stor Ibsen-hungrig verden et sted å valfarte til. Men, for å sitere Ibsen-årets general Bentein Baardson, er intet av det som gjøres i 2006 endelig og noe mål an sich. Det er kun starten på en ny æra. De installasjoner som finnes innenfor veggene i Arbins gate 1 og Henrik Ibsens gate 26 er kun rammer om en møteplass og arena for litterære opplevelser, diskusjon og kunnskap. Rommene skal fylles med ord og mening. Ibsens forfatterskap har som intet annet beriket norsk språk og kultur. Vi er alle i slekt med Peer Gynt, og Ibsenord har blitt ordtak og allment sitatstoff i dagliglivet, ofte uten at brukerne selv vet hvem som har formulert disse. Det neste målet bør bli å trygge websiten www.ibsen.net fortsatt drift i gården, og få flyttet Senter for Ibsenstudier og Henrik Ibsens Skrifter til samme adresse.