Hensynsløst underholdende

I «Inglourious Basterds» skyter Quentin Tarantino fra hofta. Med film som våpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Følelsen man sitter igjen med etter å ha sett en virkelig god film kan best beskrives som beruselse. Quentin Tarantino er min pusherman.

Få filmskapere gir meg bedre rusmidler enn filmskaperen fra Tennessee. «Pulp Fiction » (1994) var mitt første virkelige filmkick. Siden har jeg vært avhengig. Derfor, etter to og en halv time med nazistskalpering, følte jeg meg snytt. Snytt fordi jeg veit at filmen er kuttet med nesten en time. For å unngå overdoser? Muligens.

Men for en vakker avslutning det hadde vært. «Once Upon a Time in Nazi-Occupied France» er navnet på det første av «Inglourious Basterds» fem kapitler. Referansen til Sergio Leones spagettiwestern fra 1968 er tydelig og filmspråket i den 15 minutter lange åpningssekvensen er en like klar hyllest. Men Tarantino overgår sin læremester.

Scenen åpner med at en fransk bonde står på en haug og hogger ved. I det fjerne ser vi en tysk patrulje komme farende. Bonden skuer olmt. Øynene hans er i fokus. Oppgjørets time har kommet. Han vet det. Vi vet det. Musikken vet det. Tablåene er maleriske, stemningen er satt og scenen som følger er klaustrofobisk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer