Hent de norske soldatene hjem fra Afghanistan!

Skriver lederne for RU og SU. DEBATT.

Norge deltar  i en krig som gjemmer seg bak idealer som demokrati og humanisme, men realitetene bak krigen viser at situasjonen for afghanerne har blitt verre av NATO og Norges tilstedeværelse. Krigen i Afghanistan har vart i sju år, lenger enn andre verdenskrig, og man er ikke noe nærmere en fredelig og stabil løsning for afghanerne. Nå krever vi at Norge trekker ut norske styrker fra Afghanistan og legger press på NATO for å avslutte krigføringen.

Det er en voksende krigsmotstand over hele Europa, og det er et flertall mot krigføring i Afghanistan i nesten alle de krigførende landene. I England og Nederland viser målinger at oppimot 70 % er imot å ha soldater i Afghanistan. Det er flere årsaker til dette, men det som nok veier tyngst, er mangelen på resultater fra krigføringen, og at krigen framstår som mer og mer meningsløs i oppbyggingen av et nytt Afghanistan. Dagens Afghanistan preges av stor ustabilitet, usikkerhet og lovløshet. Voldtekt og vilkårlige drap er utbredt. Antall rapporterte sikkerhetshendelser har økt fra nesten ingen etter invasjonen til 6600 i 2006, 8700 i 2007 og enda flere i år. Da er ikke militærets hverdagsterror, hus-til-hus-ransakelser, vilkårlige arrestasjoner og bombing av landsbyer tatt med i beregninga.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selv om  norske politikere framstiller krigen som fundamental for å hjelpe afghanerne, viser tallene noe annet. Som når utenriksminister Jonas Gahr Støre trekker fram at gjennomsnittsinntekten i Afghanistan har økt. Det høres unektelig flott ut, men det betyr i praksis at noen få har fått mer penger. Human Rights Watch World Report fra 2006 viser at den økonomiske utviklinga ikke har nådd utenfor Kabuls grenser, og at den økte rikdommen tilfaller en liten kjerne av afghanere. Fattigdomssituasjonen i Afghanistan er prekær. Ifølge FNs levekårsundersøkelse havner Afghanistan på 174. plass av 178 land, og er dermed det fattigste landet i verden utenfor Afrika. Krigen forsterker dette, noe FNs egen statistikk over utviklingen viser. 60 % av de arbeidsføre er uten arbeid. 3 millioner afghanere har knapt penger til å kjøpe mat for å overleve. Siden invasjonen i 2001 har lesekyndigheten blant voksne falt til 23,5 %, og forventa levealder har sunket til 43,1 år. Siden invasjonen har det også vært en voldsom økning i opiumsproduksjonen. I dag står Afghanistan for over 90 % av all verdens opiumsproduksjon, og ifølge FN utgjør opiumsproduksjonen så mye som 53 % av den afghanske verdiskapningen (BNP).

Kvinnene blir  ofte trukket fram i argumentasjon for krigen. Det har blitt sagt at dette er en frigjøringskrig for afghanske kvinner, og som Støre selv har sagt: «I all vår innsats vil kvinners rettigheter, rolle og behov stå sentralt.» Etter sju år med Vestens frigjøringskrig for kvinner er det et bedrøvelig resultat vi ser så langt. Kvinneundertrykkinga står like sterkt, om ikke sterkere, i Afghanistan nå enn før. Prostitusjonen i Afghanistan har økt eksplosivt i takt med flere okkupasjonsstyrker og hjelpearbeidere, som har åpnet for et nytt marked. Okkupasjonen skaper i seg selv ustabilitet og ufred for alle innbyggerne i Afghanistan, men kvinner og barn er de som må lide mest. FNs barnefond (UNICEF) kom nettopp med en oversikt over de landene som er verst for barn å vokse opp i. Her ruver Afghanistan blant topp fem. UNICEF peker på at Afghanistans barn trues av sult, bomber, overgrep, sykdommer og kulde, og at det hver dag dør 600 barn i landet. Afghanske barn vokser opp i et land hvor skoler er bombemål. Bare i oktober ble hele 25 skoler utsatt for krigshandlinger, og 60 skolebarn er blitt drept på skolen det siste året. 60 prosent av Afghanistans skolebarn går derfor ikke på skole, og flesteparten av disse er jenter.

På tross av  at Barack Obama har lovet en tilbaketrekning av amerikanske styrker i Irak, ser det dessverre ikke ut til at den nyvalgte presidenten tenker i samme baner når det gjelder Afghanistan. Tvert imot har han signalisert at innsatsen i Afghanistan vil bli trappet opp i åra framover. Han har også uttalt at dersom ikke Pakistan blir mer behjelpelige overfor de alliertes styrker, kan det bli aktuelt å gå til større angrep på grenseområdene i Pakistan.

Vi risikerer å få en krigssituasjon i et land som allerede har stor sosial nød, og som til alt overmål sitter med atomvåpen.

Det er vanskelig  å se hvordan en stadig voksende krig som også ser ut til å spre seg til Pakistan, kan gjøre situasjonen bedre for befolkningen. Kanskje er det nettopp derfor et voksende flertall i den norske befolkningen vil hente norske soldater hjem. Stadig flere mener det er galt av Norge å delta i en krig som det nå først og fremst er statslederne i Vesten som ivrer for, samtidig som vi ser at livene til de fleste afghanere ikke blir bedre, men at livsforholdene tvert imot blir forverret.

Nå er det på tide å vise at nok er nok. Nå er det på tide å trekke de norske styrkene ut av Afghanistan og signalisere overfor resten av NATO at Norge ikke lenger vil være med på det som ser ut til å bli en langvarig og eskalerende storkrig, og gjøre vondt verre for det afghanske folket.

TIGGING: Afghanske kvinner tigger utenfor en moské i Kabul mens menn kommer ut fra kveldsbønnen. Kvinneundertrykkinga står like sterkt, om ikke sterkere, i Afghanistan nå enn før, skriver artikkelforfatterne. Foto: DAVID FURST/AFP/SCANPIX
TIGGING: Afghanske kvinner tigger utenfor en moské i Kabul mens menn kommer ut fra kveldsbønnen. Kvinneundertrykkinga står like sterkt, om ikke sterkere, i Afghanistan nå enn før, skriver artikkelforfatterne. Foto: DAVID FURST/AFP/SCANPIX Vis mer
Hent de norske soldatene hjem fra Afghanistan!