Hent soldatene hjem

Aksjonen «Hent soldatene hjem» inviterer til stor markering utenfor Stortinget lørdag 24. november. Forfatter Henrik Hovland på sin side buldrer ut med kritikk i Dagbladet 16.11 mot forfatterkolleger som stiller seg bak demonstrasjonen for å hente norske soldater hjem fra Afghanistan. Han fremmer to sentrale argumenter:

1. Kravet er uanstendig, siden en norsk soldat har blitt drept.

2. Han påstår at kravet vil fungere som støtte til Taliban. Oppropet er sågar en fare for norske soldaters liv, hevder Hovland.

1. Hovland har ikke en gang tatt seg tid til å undersøke hvordan og når oppropet ble igangsatt og hvilke miljøer som ble engasjert. Her er virkeligheten: Før 1. mai i år gikk personer fra ulike miljøer sammen om et opprop «Hent norske soldater hjem». 1. mai ble valgt, fordi fagbevegelsen flere steder, som i Oslo og Trondheim, krevde soldatene hjem. Mange lokale LO-ledere var med på å starte oppropet. Blant disse, Kleiv Fiskvik, leder i Oslo LO. Avdøde General Bjørn Egge, som også har vært generalsekretær i Røde Kors, var blant initiativtakerne. Tidligere leder i AP, Reiulf Steen, står sammen med skuespiller Sven Nordin. Forfattere som Ebba Hafslund, Thorvald Steen, Per Petterson, Hanne Ørstavik m.fl skrev også under. De står langt fra alene. En meningsmåling som ble tatt opp i forrige uke, viser at vår aksjon har et klart flertall av det norske folket bak seg. Stortingspolitikerne er fullstendig i utakt med sitt folk.

2. «Hent soldatene hjem», er selvsagt ikke noe støtteopprop for Taliban som Hovland hevder. Å påstå at et slikt støtteopprop vil true norske soldater, er en avsporing av en viktig diskusjon. Afghanerne er mer opptatt av å takle sin brutale hverdag enn å følge med på ulike opprop på den andre siden av jordkloden. Afghanistan er et av verdens fattigste land med over 80% analfabetisme. Data og internett preger ikke hverdagen til afghanerne.

Hovland forsøker her å avspore en viktig og nødvendig diskusjon om Norge i krig. Ja, Norge er faktisk i krig. Det som utspiller seg i Afghanistan er ingen fredsoperasjon. Mange militære eksperter i inn og utland mener at NATO aldri kan vinne denne krigen.

I motsetning til Hovland vil vi forsøke å gi et nyansert bilde av situasjonen. 40 000 soldater fra ulike NATO land har trappet opp den militære aktiviteten. Det var en tragedie at den tredje norske soldaten nettopp døde. For afghanere har NATOs krig også vært en forferdelig tragedie. Norske soldater har drept afghanere. Tallene er usikre, men ca 10 000 afghanere er blitt drept i krigen siden oktober 2001. En rekke sivile afghanere er drept av bombing. Barn plukker opp udetonerte klasebomber som dreper og lemlester. Drap av sivile har vært så omfattende at til og med president Hamid Karzai, innsatt av USA, har kritisert USA og NATOs styrker for «feil» bombing.

Å lære av historien er ofte nyttig. Vi går ut fra at Hovland vet at britene forsøkte å hærta Afghanistan flere ganger. Første gang ca 1840, så 1880 og tilslutt 1920. Alle forsøk viste seg å være umulig. For både Tsaren av Russland og for de britiske koloniherrer var Afghanistans geopolitiske plassering viktig for både å få kontroll over det subindiske kontinent og Persia/Iran. Sovjet førte en aggressiv krig i Afghanistan i 10 år med over 200 000 soldater. Dette skapte verdens største flyktningproblem med 2 millioner i leire i Iran og over 3 millioner i Pakistan og ca 2 millioner interne flyktninger i Afghanistan. Mer enn 1 million døde. Titusener ble lemlestet. På samme måte som USA, argumenterte også Sovjet med at deres krig betydde framskritt og demokrati.

Med hvilken rett gikk USA til angrep på Afganistan? Terrorhandlingen 11 september ble utført uten en eneste afghaner. Det er riktig at Osama Bin Laden, som en gang var en av USAs allierte, var der et sted. Men det legitimerer ingen okkupasjon av Afghanistan. Hva mener Hovland om det?

Regjeringen i Kabul mangler også legitimitet. Den har ikke en gang støtte i den største gruppen.i landet, pashtunerne, selv om president Karzai er pashtun og utpekt av USA. Motstanden mot NATO-hæren er faktisk størst i de pashtunske områdene i sør og øst, men den øker nå i hele Afghanistan. Den militære tilstedeværelsen er med på å eskalere konflikten. Vold avler vold. Som om ikke alt dette er nok, sliter regjeringen i Kabul med korrupsjon, grunnet den eksplosive økningen av opium og heroineksport.

I Afghanistan deltar Norge nå i en krig, som startet i strid med folkeretten, og der menneskerettighetene brytes på grovt vis. Mener Hovland at Norge fører en legitim krig i Afghanistan? Afghanistans egen uavhengige menneskerettighetsorganisasjon, er for eksempel nektet innsyn i fengselet på USAs militære Bagram-base utenfor Kabul. I dette fengslet har flere fanger dødd etter grov mishandling. Norske spesialstyrker har bodd inne på denne basen. Norske styrker er både i området rundt Kabul og i nord. For å forsvare sine baser, skal det norske forsvaret få flere helikoptre og nye Herkules fly til over 4 milliarder kroner.

En av NATOs allierte i nord, er den brutale hærsjefen Dostum som tidligere sto sammen med Sovjet. Han har utført brutale drap på flere hundre mennesker, blant annet i Kunduz, før julen 2001 Amerikanske soldater sto og så på da Dostums krigere skjøt fanger, stengt inne i containere. Mange av fangene ble også kvalt inne i containerne. Dette beskrives i den irskproduserte dokumentarfilmen, «Massacre in Mazar» – og er også skildret i den tyske avisen «Die Zeit».

Oljens inntog har økt Afghanistans betydning for stormaktene. Sovjet hadde olje- motiver i 1978. For Sovjet den gang og USA nå, er Iran og det sub-indiske kontinent viktig å kontrollere. I dette perspektivet er Afghanistan sentralt for USA. Dette er en del av afghanernes tragedie.

Det er heller ingen særlig tvil om at Afghanistan-krigen også handler om olje- og energiressurser. I l997 førte USA forhandlinger med Taliban (!) om å bygge en olje- og gassrørledning tvers gjennom Afghanistan. Representanter for Taliban var til og med i Washington i seriøse diskusjoner med oljeselskapet UNOCAL. I nabolandet, Turkmenistan, står i dag utenlandske oljeselskaper i kø for å få en bit av landets enorme energi-ressurser. Blant disse: Statoil/Hydro.

Vi kan opplyse Hovland om at undertegnede har vært i Afghanistan ved flere anledninger. Men det er ingen forutsetning for å undertegne oppropet «Hent soldatene hjem.» Tvert imot. I motsetning til Hovland vil vi rose kulturarbeidere og andre som støtter oppropet. Mange vil delta i markeringen foran Stortinget lørdag 24. november.