Tungtvannsaksjonen

Her ble Hitlers atomdrøm sprengt

Kjelleren der Norges mest kjente sabotasjeaksjon under 2. verdenskrig foregikk i 1943, åpner denne uka dørene for publikum.

HISTORISK: Kjelleren til Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork ble sprengt av norske sabotører natt til 28. februar 1943. 79 år seinere er kjelleren nå åpnet for publikum. Foto: Thomasz Wacho / NIA
HISTORISK: Kjelleren til Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork ble sprengt av norske sabotører natt til 28. februar 1943. 79 år seinere er kjelleren nå åpnet for publikum. Foto: Thomasz Wacho / NIA Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Etter fem års arbeid er det denne uka klart for en storslagen åpning av tungtvannskjelleren på Vemork på Rjukan. Sabotasjeaksjonen «Operasjon Gunnerside», der ni norske sabotører sprengte tungtvannsproduksjonen til tyskerne på Norsk Hydros tungtvannsanlegg på Vemork natt til 28. februar 1943, har blitt kjent over hele verden. Aksjonen ble blant annet filmatisert i NRK-serien «Kampen om Tungtvannet» fra 2015.

I 1977 ble fabrikken imidlertid revet, og det ble antatt at sporene av kjelleren ble borte under rivingen. Men i 2017 ble kjelleren gjenoppdaget, og i overraskende god stand.

Etter fem års arbeid åpner nå kjelleren dørene for publikum. I tillegg åpnes et nytt museumsbygg som er bygget over ruinene av kjelleren.

Museumsdirektør ved Norsk Industriarbeidermuseum, Anna Hereid, forteller at 120 millioner kroner er brukt på prosjektet.

- Jeg skammer meg ikke over pengene som er bevilget til dette, sier Hereid til Dagbladet.

KJELLER OG MUSEUM: Det nye museet er bygget over ruinene av kjelleren. Foto: Thomasz Wacho / NIA
KJELLER OG MUSEUM: Det nye museet er bygget over ruinene av kjelleren. Foto: Thomasz Wacho / NIA Vis mer
SPRENGT: Tungtvannsfabrikken ble revet, og sprengt med dynamitt i 1977. Kjelleren ble funnet igjen i 2017, og fem år seinere kan den åpne for offentligheten. Her er arkeolog Sindre Arnkvaern i den nyåpne kjelleren. Foto: Thomasz Wacho / NIA
SPRENGT: Tungtvannsfabrikken ble revet, og sprengt med dynamitt i 1977. Kjelleren ble funnet igjen i 2017, og fem år seinere kan den åpne for offentligheten. Her er arkeolog Sindre Arnkvaern i den nyåpne kjelleren. Foto: Thomasz Wacho / NIA Vis mer

- Helt fantastisk

Hereid forteller at kjellerens stand er god, til tross for at den har blitt sprengt en rekke ganger. Første gang var under sabotasjeaksjonen natt til 28. februar 1943. Noen måneder etter aksjonen var tyskerne igjen i gang med tungtvannsproduksjonen. I november 1943 slapp amerikanerne 711 bomber over Vemork for å stoppe tungtvannsproduksjonen. Det førte imidlertid til liten skade på produksjonen.

I 1977 ble det bestemt at fabrikken og kjelleren skulle rives. Kjelleren lå deretter urørt i 40 år.

- Det er noe ved dette stedet, og måten det framstår på. Vi legger opp til å belyse de menneskelige dilemmaer som Gunnerside-laget og de som planla aksjonen sto overfor, forteller Hereid.

Hun sier videre at det var unge mennesker som deltok i aksjonen. Blant annet var lederen Joachim Rønneberg 23 år da han ledet bombingen av tungtvannsfabrikken. Hun mener det er viktig å fortelle hvilke valg disse menneskene sto ovenfor.

- Hva gjør du når alt står på spill? Hvor mye er du villig til å ofre? Det handler om verdier i bånn som er kjempeviktige, sier Hereid.

LEDER: Joachim Rønneberg var bare 23 år da han ledet Operasjon Gunnerside i sabotasjeaksjonen mot tungtvannet i 1943. Han døde i 2018, 99 år gammel. Foto: NTB
LEDER: Joachim Rønneberg var bare 23 år da han ledet Operasjon Gunnerside i sabotasjeaksjonen mot tungtvannet i 1943. Han døde i 2018, 99 år gammel. Foto: NTB Vis mer

Hun er glad for at kjelleren har blitt tatt vare på, og lovpriser entreprenørene og kulturminnevernene som har deltatt i å bygge opp kjelleren igjen. I tillegg er rommet der tungtvannet ble sprengt det området som er mest intakt av hele kjelleren.

- Det er helt fantastisk og utrolig at akkurat det rommet var der tungtvannsaksjonen skjedde. Det området er mest intakt av alt. Den eneste forskjellen er at tyskerne murte opp en vegg, så rommet er litt mindre enn det var i 1943, sier Hereid.

Da kjelleren ble oppdaget i 2017 begynte arbeidet med å bygge den opp igjen.

OVERLEVDE:Per Krogdahl (72) var bare 14 måneder gammel da DF «Hydro» ble senket i den siste tungtvannsaksjonen på Tinnsjøen februar 1944. Både han, mora og faren overlevde forliset der 18 mennesker døde. Video: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Atombombe-frykt

Da tyskerne invaderte Norge i 1940 skaffet de seg raskt kontroll over tungtvannsproduksjonen på Vemork. Det skapte stor bekymring blant de allierte. Grunnen var en stor frykt for at Hitler kunne bruke tungtvann til å produsere atombomber.

Oppdraget til sabotørene var å ta seg inn på fabrikken, og sprenge tungtvannet. Sabotasjeaksjonen fikk navnet «Operasjon Gunnerside», og besto av medlemmer fra Kompani Linge. Sabotørene tok seg usett ned til kjelleren, sprengte 500 liter med tungtvann, og kom seg usett ut av fabrikken. Aksjonen er spesielt kjent for at det ikke ble avfyrt et eneste skudd, og ingen liv gikk tapt.

I 1944 ble det bestemt at tungtvannet skulle fraktes til Tyskland. Ferja «Hydro» skulle frakte tungtvannet over Tinnsjø, men under ledelse av Kompani Linge-soldaten Knut Haukelid ble det gjennomført en sabotasjeaksjon mot ferja, som resulterte i at den sank. 14 nordmenn og fire tyskere omkom i sabotasjeaksjonen.

TV-SERIE: Historien om tungtvannsaksjonen har blitt filmatisert flere ganger. Blant annet i NRK-serien «Kampen om Tungtvannet». Her er Espen Klouman Høiner i rollen som Leif Tronstad, og Anna Friel i rollen som den fiktive karakteren Julie Smith. Foto: NRK
TV-SERIE: Historien om tungtvannsaksjonen har blitt filmatisert flere ganger. Blant annet i NRK-serien «Kampen om Tungtvannet». Her er Espen Klouman Høiner i rollen som Leif Tronstad, og Anna Friel i rollen som den fiktive karakteren Julie Smith. Foto: NRK Vis mer

- Veldig flott krigsminne

Førsteamanuensis Frode Færøy ved Norges Hjemmefrontmuseum er glad for at kjelleren nå kan åpnes for publikum.

- Det er et veldig flott krigsminne. Man kan nå presentere kjelleren for et større publikum. Det er utrolig fint, sier Færøy til Dagbladet.

Han sier tungtvannsaksjonen var av stor betydning for både de allierte og norske myndigheter. Tyskerne hadde imidlertid ikke kommet langt nok i sin forsking til å kunne produsere en atombombe.

- Men det visste man ikke den gangen. Man gjorde store anstrengelser for å hindre leveranser til Tyskland.

Færøy mener frihetskampen for Norge under andre verdenskrig kan trekke assosiasjoner til andre konflikter i verden, og ikke minst krigen i Ukraina.

- Dette med kjelleren er et viktig kulturminne som er spennende, og vil være det for folk som besøker Rjukan. Det gir inngang til mer læring om Norge under andre verdenskrig og frihetskampen, sier Færøy.

SABOTØRENE: Etter aksjonen på Vemork var gjennomført, flyktet sabotørene til Sverige. Bak f.v.: Fredrik Kayser, Kasper Idland, Birger Strømsheim. Fremst f.v. Hans Storhaug og Joachim Rønneberg. Foto: Leif Tronstad samlingen
SABOTØRENE: Etter aksjonen på Vemork var gjennomført, flyktet sabotørene til Sverige. Bak f.v.: Fredrik Kayser, Kasper Idland, Birger Strømsheim. Fremst f.v. Hans Storhaug og Joachim Rønneberg. Foto: Leif Tronstad samlingen Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer