Her er anmeldelsen!

Historisk innføring til St. Petersburgs 300 år.

BOK: De fleste reiseguider beveger seg i rommet, Morten Strands bok om St. Petersburg og Leningrad beveger seg i tid. Det er en historisk reise i byen med vekt på kunsten, litteraturen og politikken journalisten har skrevet.

Personlig hyllest

Byen feirer sitt 300-årsjubileum i år, og det er ikke å ta for sterkt i at boka kan forstås som en personlig hyllest til byen, men uten at forfatteren stiller seg i veien for sitt objekt.

Skjønt hyllest og hyllest, forfatteren er ikke ute etter å skaffe den russiske revolusjonen og bolsjevikene nye tilhengere.

Morten Strand byr på en Lenin-anekdote som skal få fram det fanatiske og hjerteløse ved den russiske kommunismen. Lenin sa til kona at han skulle til elskerinnen, til sin elskerinne sa han at han skulle til kona. Så gikk han på kontoret for å skrive.

Rett skal være rett. Morten Strand skjønnmaler ikke Tsar-Russland og utviklingen etter 1991 heller. Budskapet blir nærmest at russerne er politisk på jordet og alltid havner opp med den verst tenkelige versjonen av monarkiet, sosialismen og kapitalismen.

Men helt annerledes forholder det seg når det gjelder musikk, arkitektur, billedkunst og litteratur. Her er innbyggerne åpne, rause og eksperimenterende. Privat er de tapre, stolte og hjertelige. Men nærmer vi oss ikke da faretruende stereotypien om russerne som svermeriske personer, som sitter i sine små leiligheter hele natta med vodka og agurker og diskuterer livets store estetiske, moralske og religiøse spørsmål?

Ishockey?

Det står ikke noe om alle de gode ishockeyspillerne Leningrad og St. Petersburg har fostret. Det står ikke noe om alle dem som går på ishockeykamper heller, for å si det sånn.

Noen steder går teksten i stå på grunn av metaforforstoppelse: « Den bråmodne poeten som skulle satse hele livet sitt på ett kort - frihet - og betalte dyrt for det, hadde kastet sin terning .» Det går ikke an i samme setning både å satse alt på ett kort, betale dyrt og kaste terningen.

Likevel, forfatteren klarer gjennom sin engasjerte og entusiastiske bok å gi et inntrykk av at det er St. Petersburg som er byen ingen forlater uten å bli merket i sjelen.