Her er anmeldernes favorittbøker

Fra Munchs «Madonna» til Turboneger. Dagbladets bokanmeldere har valgt ut sine tre favoritter fra bokhøsten.

Espen Søbye

Thor Gotaas: «Skimakerne. Historien om Norske ski»
Folkeminnegranskeren har skrevet sin kanskje aller beste bok, det sier ikke lite. Særpreget som alle hans bøker, unik i kildebehandlingen overveldende i detaljer, historier og uttrykk.

Marianne Gullestad: «Misjonsbilder. Bidrag til norsk selvforståelse»

En av Norges store samfunnsforskere undersøker hvordan norske misjonærer har bidratt til å forme det bildet vi har av afrikanere. Hun er aldri belærende og kjedelig, alltid interessant, en kunnskapsformidler av rang, sprer og skaper vitebegjær, en siviliserende kraft.

Arild Stubhaug: «Med viten og vilje, Gösta Mittag-Leffler (1846-1927)»

En familiekrønike fra den svenske overklassen i den helt store stilen, vitenskap, kapitalisme og intriger. Stubhaug skriver fengslende, boka er historie,- kultur- og mentalitetshistorie av første rang.

Trygve Riiser-Gundersen

Don DeLillo: «Mannen som faller»

Her er anmeldernes favorittbøker

Først må du hale romanen løs fra vekten av lesernes forventninger. Så går det an å se hvor god den er.

Mattis Øybø: «Ingen er alene»

Langt fra feilfri. Men et forbannet godt forsøk.

Peter Adolphsen: «Machine»
Jeg vet: Den kom i vår. Men har noen av dere lest noe bedre i høst?

Helge Torvund

Stein Mehren: «I stillhetens hus»

I «Stillhetens hus» har Mehren som i fleire av sine seinare samlingar, utvida sitt revir og gitt oss ei råare og uventa nær og personlege dikting. Mehren legg heile tida nye dikt av høg klasse til den rekkja av slike dikt me kjenner han for. Han arbeider stadig fram biletet både som frigjerande innsikt og med ein bodskap som gjennom herliv og nådød opnar mot kosmos.

Carol S. Dweck: «Mental vekst. Et positivt tankemønster – den nye psykologien for å lykkes».

ANMELDERFAVORITTER: Håkon Moslet (fra venstre), Marianne Gullestad, Carl Frode Tiller og William Boyd er blant forfatterne Dagbladets anmeldere har plukket ut. Foto: SCANPIX/DAGBLADETS ARKIV
ANMELDERFAVORITTER: Håkon Moslet (fra venstre), Marianne Gullestad, Carl Frode Tiller og William Boyd er blant forfatterne Dagbladets anmeldere har plukket ut. Foto: SCANPIX/DAGBLADETS ARKIV Vis mer

Ja då, det høyrest veldig typisk sjølvutviklingsbokaktig ut, dette. Men dette er ein professor i psykologi som byggjer på massiv forsking, mykje hennar eigen. Så sjølv om det er sterke innslag av amerikansk elitetenking innimellom, så er det svært interessante og lett forståelege funn ho har å vise til.

Joanes Nielsen: «Frå alle kantar ber vinden med seg ord og plantar og teikn».

Av gjendiktingar kunne eg like gjerne ha framheva Cees Noteboom som skriv ein stad: «Eg faldar meg inn i eit dikt og ventar», men eg endar opp med den friske og direkte tonen til farøyske Nielsen som skriv om «svoltne røter som leiter i mørkret». Ein vital og famnande poet i flotte norske versjonar av Lars Moa.

Kåre Bulie

Carl Frode Tiller: «Innsirkling»

Til tross for svakheter, framstår den såre og smertefulle «Innsirkling» som et høydepunkt i 2007-bokhøsten. Ikke bare skriver Carl Frode Tiller uvanlig godt; han skildrer forhold mennesker imellom med en kompleksitet få norske forfattere gjør ham etter.

Jesper Huor: «Den siste reisen til Phnom Penh»
Journalistiske dokumentarbøker er i ferd med å få et velkomment oppsving i Norge, og i høst pekte historien til den unge svensken Jesper Huor seg ut som en av de aller sterkeste. I 1977 forlater hans kambodsjanske far den lille gutten og moren hans i Europa for å yte sin skjerv i det han trodde var sitt hjemlands nye idealsamfunn. Som voksen reiser Jesper til Kambodsja for å finne ut hva som skjedde med faren han aldri så igjen.

Christian Refsum: «Ingen vitner for vitnet»
Smart og underholdende romandebut om en litteraturprofessor som rammes av sin egen fortid: Hva skjedde egentlig da en beboer ble drept på rusmisbrukerherberget der hovedpersonen jobbet i 1980-åras Oslo? Miljøskildring fra hovedstadens rus- og rockemiljø, krimaktig sidevender og fruktbar undersøkelse av mer abstrakte problemstillinger i ett.

Stian Bromark

«Ruth Maiers dagbok – En jødisk flyktning i Norge»

Jødiske Ruth Maiers dagbøker og brev spenner fra oppveksten i Tyskland på 1930-tallet via landflyktighet i Norge til hun i november 1942 blir sendt med skipet Donau til massemordfabrikkene i Auschwitz. En livsviktig bok, men også litterært overbevisende.

Stephanie Nolen: «28 historier om aids i Afrika»

For å sitere John le Carré: «Praktfull, inspirerende, informativ». 37 millioner mennesker i verden lever med aids. 28 av dem møter du i den kanadiske journalisten Stephanie Nolens overraskende oppløftende bok om temaet. Du risikerer bare å bli handlekraftig.

Aslak Nore: «Gud er norsk. Soldatene fra fredsnasjonen»
Det har utkommet flere bøker om norske soldater i utlandet i høst. Aslak Nores bidrag er det mest velfunderte og litterært gjennomarbeidede. Et sobert og elegant svennestykke fra en skribent med unorske ambisjoner.

Kurt Hanssen

William Boyd: «Hvileløs»
Gnistrende spionroman, formet som en dobbeltfortelling om en datter og hennes aldrende, eksentriske mor. Handlingen foregår delvis i Oxford på 1970-tallet og i Europa under begynnelsen av andre verdenskrig.

Jørgen Gunnerud: «Høstjakt»
Norges beste krimforfatter må vel snart stå foran det virkelig store gjennombruddet. I «Høstjakt», hans sjuende roman, havner Kripos-mannen Knut Moen på Toten, hvor han skal oppklare et drap på en barnevernsinstitusjon.

Ian Rankin: «Exit Music»

Etter tjue år var det slutt for den gretne politiveteranen John Rebus, og Ian Rankin avsluttet med en av sine mest inspirerte og velskrevne romaner fra Edinburgh. Men selv om Rebus er pensjonist, vil neppe Rankin legge ned pennen.

Cathrine Krøger

Kjell Westø: «Der vi engang gikk»

Få bøker i nyere finsk historie har solgt i så mange eksemplarer som finsk-svenske Westøs 500 siders Helsingfors-epos. For en gangs skyld stemmer salgstall med kvalitet.

Rune Christiansen: «Fraværet av musikk»

Vakker og reflektert erindringsreise igangsatt av at hovedpersonen – til forveksling lik forfatteren – mister sin far. Et litterært dypdykk i døden som tilstand, i tingene, erindringen, tiden.

Merethe Lindstrøm: «Gjestene»
Nordisk Råds nominerte Merethe Lindstrøm kan kunsten å beskrive det ubeskrivelige. Hun er også en av våre fremste novellister. Noe denne finstemte novellesamlingen bekrefter.

Maya Troberg Djuve

Gaute Heivoll: «Doktor Gordeau og andre noveller»

Jordnære noveller preget av ettertenksomhet og smerte. Heivoll er både tradisjonsbevisst og dristig, og lar pendelen stendig svinge i personenes liv – mellom ro og disharmoni, skjønnhet og pine, liv og død.

Merethe Lindstrøm: «Gjestene»

En finslepen novellist som på uovertruffent vis skildrer skjøre menneskelige forbindelser, språkløshet og savn.

Benoîte Groult: «Stjernetasten»

Et interessant dokument basert på livserfaringene til en av Frankrikes mest kjente feminister. Som romanforfatter er Groult på det jevne, men som tolker av kjærlighet, kvinnekamp og alderdom er hun poengtert og henrivende sjenerøs.

Jonny Halberg

Thomas Mann: «Lotte i Weimar»

Den legendariske Lotte, modellen til Lotte i «Den unge Werthers lidelser», drar til Weimar til Weimar for å møte en aldrende Goethe. Elegant, vittig, klokt og ikke minst respektfullt rammende om et stadig utsatt møte med en skrantende og selvoppslukt storeuropeisk myte.

Rune Christiansen: «Fraværet av musikk»

Høyttenkende meditasjoner om å ta innover seg den store og den lille verden, minnene om en død far som fortaper seg, utforskningen av forholdet til en kvinne, og en sønn som er i ferd med å befeste seg i tilværelsen. Ensomhet som må være til å leve med. Romantisk ro.

Nikanor Teratologen: «Eldreomsorgen i Kågedalen»

En veritabel bøtte med dritt og hengivenhet. Skrevet av gutten Pjokken til sin grenseløse morfar, som i en opptelling av synder må ha overgått de Sade og de fleste dekadente misantroper, fra sin krok i Øvre Kågedalen i Västerbotten. Gjendiktningen av Stig Sæterbakken, på sør-Gudbrandsdal-dialekt sitter som hammerslag i pannebrasken.

willy b

Håkon Moslet: «TRBNGR – Sagaen om denimfolket»

Moslet legger ikke fingrene imellom i boka om et av Norges mest framgangsrike og mest ukonvensjonelle band. Hadde jeg vært femten og fått denne til jul, hadde det vært liten tvil om yrkesvalget etter første gangs gjennomlesning.

O’Donnell/Romero: «Modesty Blaise 1973 – 1974»

Sjette boka med Modesty-serier i Klassikerserien, som i tillegg til seriene inneholder mye interessant bakgrunnsstoff, både om tegnerne og andre.

Jan Langlo (red.): «Cinemateket – sommer 2007»

Mer enn sytti norske kulturpersonligheter fikk i sommer velge ut sine favorittfilmer basert på de medvirkende karakterene, for at filmene skulle bli vist på Cinemateket. Resultatet er en samling tekster som noen ganger forteller like mye om skribentene som om filmene. Et viktig bidrag til norsk kulturhistorie.

Fredrik Wandrup

Steffen Kverneland og Lars Fiske: «Kanon»

Bind to i de spinnville tegnernes vanvittige versjon av historien om kunstnerne Edvard Munch og Ernst Schwitters. Dette er seriekunst-historie ut fra en hvilken som helst målestokk.

Georges Perec: «Vinterreisen/En privatsamling»
Mannen bak den makeløse romanen «Livets bruksanvisning» byr på to fortellinger som kunne vært en Jorge Luis Borges verdig. Etterordet til Truls Winther kaster lys over Perecs liv og fantasieggende litterære metode.

Jørgen Gunnerud: «Høstjakt»

Rapport fra det klassiske, norske, fysiske og mentale landskapet på Toten, skildret gjennom smidige dialoger og et mordmysterium som langsomt, men skjebnesvangert får tydelige konturer. Gunnerud bruker kikkertsikte på omgivelsene med en stødig finger på avtrekkeren.

Arne Dvergsdal

Rune Christiansen: «Fraværet av musikk»
Et kamuflert selvportrett nedtegnet noen dager etter at forfatterens far er død. Språket er sublimt, dvelende og sobert. Blant de vakreste passasjene er erindringene fra barndommen, blandet med stillferdige refleksjoner om det uunngåelige, om døden, framført med en stillferdig humor.

Kjell Westö: «Der vi engang gikk»

Et stort anlagt epos fra Finland i første halvdel av forrige århundre der borgerkrigen kaster dystre skygger over en gruppe unge mennesker i Helsingfors. Sjelden er et tidsbilde blitt tegnet så detaljert og overbevisende i en moderne roman. Westö er en fremragende forteller med stor skikkelsesskapende evne.

Cornelius Jakhelln: «Gudenes fall»

Forfatteren har skapt sitt eget språk for å beskrive hvordan samfunnet går under i et ragnarokk til tonene av «blækk føkking sjittmettel». En forfriskende romandebut, som ble fortjent norsk vinner av den store romankonkurransen 2007.

Jón Sveinbjørn Jónsson

Fiske og Kverneland: «Kanon»

En fantastisk miks av sjalusi og dada og etterlengtet bind to i denne serien. Herrene vet hva de gjør. Det er vel bare disse to i serie-Norge som klarer å kombinere spenning med Munch og Merz. Under juletreet med den.

Carl Barks: «Inn i varmen»

For en gangs skyld et julehefte i anbefalingslista. Dette er historien som introduserer gnieren, romantikeren og pioneren onkel Skrue fra Skottland. Flott gjenbruk av en stor klassiker.

Øystein Runde og Geir Moen: «De fire store. Når de døde våkner»

Urovekkende skildring fra Kristiania 1898. Innvolverer de fire store, samt utviklingsminister Øvre Richter Frich. Et historisk og svært så mostrebende samarbeid mellom Ibsen (en detektiv) og tåkepumpa Bjørnson. En virkelig skrudd historie.