PÅ TOPP: Tønes var verdensstjerne i Dalane og Rogaland. Men det var bare fram til han ga ut årets beste norske album. Foto: Agnete Brun
PÅ TOPP: Tønes var verdensstjerne i Dalane og Rogaland. Men det var bare fram til han ga ut årets beste norske album. Foto: Agnete BrunVis mer

Her er årets sikreste norske musikk-kjøp

Se Dagbladets kåring av de beste norske platene i 2012.


1. Tønes

«Sån av Salve»
(Hype City)

Ærverdig outsider spiller sitt livs kamp og vinner hele greia. Vi nordmenn elsker det. Bygd mot by. Smått mot stort.

Vi elsker det når Hødd slår ut det ene toppserielaget etter det andre og til slutt vinner cupfinalen.

Og vi elsker det når en kultvisesanger og lokal revytekstforfatter fra Sokndal, på sitt sjuende album, fåmælt og nesten unnskyldende, tar det endelige steget fra å være verdensstjerne i det sørlige Rogaland til å bli hyllet over det ganske land og til og med får med seg en gjev nominasjon til Nordic Music Prize.

Men Tønes - Frank Tønnesen - vinner ikke denne årsbestekåringen i Dagbladet bare fordi vi setter pris på en skikkelig outsiderhistorie.

Tønes vinner den fordi han er en original og annerledes norsk visesanger som på albumet «Sån av Salve» har prestert en overlegen karrieretopp.

Dette er albumet der Tønes foredler sine beste kvaliteter som låtskriver og poet, albumet som best iscenesetter den eiendommelige trivialitetsobservatøren og vemodige svarthumoristen. Og det inneholder noen av de aller beste låtene som til nå har ledsaget hans underlig gripende beskrivelser av hverdagens uutholdelige innholdsløshet.

I fjor kåret vi Stein Torleif Bjellas «Vonde visu» til årets norske album. Bjella og Tønes har mye til felles der de skriver sanger om ensomme bygdemenn, men de har også vesentlige ulikheter:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Der Bjellas menn ofte er desperate etter nærhet og kjærlighet, og sarkasmene hopper trampoline på usikkerhet, sårbarhet og avvisning, er karakterene som befolker Tønes' univers genuint redde for nærheten: mennene isolerer seg, gjemmer seg bak hverdagsrutiner og dyrker livets uutholdelige kjedsomhet fordi det er tryggest slik.

Selv det å koke opp mat blir til et eksistensialistisk drama i den allerede klassiske låten «Sånn koga eg».



Og derfor er «Sån av Salve» blitt slikt et gripende album. Til lyden av en blanding av alternativ countrymusikk og naiv Jonathan Richmann-skranglepop får man — mellom linjene i disse skildringene av innestengte, begivenhetsløse tilværelser — høre svært snedige og originale formuleringer og refleksjoner rundt de virkelig store følelsene i livet.

At du midt oppi det hele gjerne begynner å le så du griner illustrerer bare ytterligere de flerdimensjonale kvalitetene ved årets beste norske plate.


2. Susanne Sundfør

«The Silicone Veil»
(EMI)

Susanne Sundfør fortsetter å vise en enestående evne til å lage låter som går rett i ryggmargen. Men det er også popmusikk som nekter å være popmusikk: intensiteten, kraften og mørket kan være overveldende. Vår favorittdramaqueen.


3. Highasakite

«All That Floats Will Rain»
(Riot Factory / Musikkoperatørene)

Brakdebut som fikk Dagbladets anmelder til å ville avlyse resten av musikkåret - i februar. Highasakites poputopi er fortsatt like betakende ved årets slutt - et veltemperert, egenartet og forunderlig stykke karismatisk annerledeshet.




4. Karpe Diem

«Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden»
(Petroleum / Sony Music)

Karpe Diem fortsetter å imponere både som singlesnekkere og i albumformatet. Duoen har utviklet seg til elegante fortellere - både tematisk og språklig - og blander kompromissløshet og alvor med sjarm og radiovennlighet.


5. Nekromantheon

«Rise, Vulcan Spectre»
(Indie Recordings / Indie Distribution)

De dogmatiske thrashentusiastene fra Oslo utstråler en vitalitet og ungdommelig entusiasme som har vært mangelvare i den etablerte norske metalscenen en stund. Det unge bandet er åpenbart 80-tallsretro, men låter duggfriskt likevel.


6. Lindstrøm

«Smalhans»
(Smalltown Supersound / VME)

Norsk kultureksport i mange dimensjoner når Hans Peter Lindstrøm ytterligere styrker sin internasjonalt velrenommerte status. Låttitlene på «Smalhans» heter ting som «Lamm-el-aar» og «Vos-sako-rv», musikken er prototypisk Oslo-disco.


7. Hellbillies

«Tretten»
(EMI)

20 år etter debuten makter Hellbillies å gjøre absolutt alle til lags. «Tretten» er like vitalt som det er stødig, like gjenkjennelig som det er smakfullt utforskende. Byr også på minst et par nye «greatest hits»-bidrag - som vanlig.


8. Impossible

«Close Relations»
(Phonofile)

Ungt Oslo-band med Lars Lillo-Stenbergs nevø Joseph i front ble fortjent en av årets norske debutantsnakkiser. Samkjørt, kontrastrikt og energisk popmusikk; tight og luftig, og med raffinerte arrangementer. Lovende er bare fornavnet.


9. Elephant 9 with Reine Fiske

«Atlantis»
(Rune Grammofon)

Impro/rock-supergruppa Elephant9 toppet laget med den fenomenale Dungen- og The Amazing-gitaristen Reine Fiske. Nydelige, tildels voldsom svorsk forbrødring i krysningen mellom monumental tungrock og vidunderlig psychfolkmagi.


10. John Olav Nilsen & Gjengen

«Den eneste veien ut»
(EMI)

Mens «Eurosport» setter en ny standard for mismot i både tekst og seigt, energiutsugende tonefølge, er «Nesten som eg lever» en uimotståelig, spretten allsangvinner. Tredjealbumet omfavner disse ytterpunktene tydeligere enn noensinne.