LYDENES KONGE: Den svenske fotografen og forfatteren Jan Pedersen har gjort suksess i Norge med boka «Fuglesang». Nå er globertrotteren og naturforskeren ute med en ny bok, «Ville dyr», der du kan lese om og høre hundre forskjellige dyreslag.
Foto: Jacques Hvistendahl
LYDENES KONGE: Den svenske fotografen og forfatteren Jan Pedersen har gjort suksess i Norge med boka «Fuglesang». Nå er globertrotteren og naturforskeren ute med en ny bok, «Ville dyr», der du kan lese om og høre hundre forskjellige dyreslag. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Her er boka som gir deg lyden av fuglenes sjekketriks

- Fugletitting er blitt en folkebevegelse.

MAI ER HER, FOR FULL MUSIKK. Nesten døgnet rundt lyder sanger og pip, kvitring og skvalder fra hvert kratt i kongeriket. Fuglene er i sving, høyt og lavt. Enkelte sitter i toppen av et tre, andre gjemmer seg mellom greinene eller holder seg tett nedtil bakken.

Tidlig om morgenen må den som ønsker å sove, lukke vinduet. I skumringen får du en gratis konsert hvis du benker deg foran nærmeste skogholt og åpner ørene for kakafonien som bryter stillheten.

Hvem lar seg ikke forføre når skogens svar på altsaksofonisten Charlie Parker, svarttrosten, setter i gang med sitt raffinerte solospill? Lar det seg gjøre å ikke bli smittet av munterheten til en vilter bokfink? Selv tjatringen til en flokk gråspurv, eller skrattet til en skjære, har et mylder av små toner, for den som lytter nøye. Fuglene minner oss om melankoli og munterhet. Og om frihet. De kan fly når de vil.

DEN SVENSKE FOTOGRAFEN og forfatteren Jan Pedersen har fotografert hundrevis av fugler. Han har beskrevet 150 av dem i sin egen personlige stil i boka «Fuglesang — 150 norske fugler — beskrivelse og lyder», som er blitt en bestselger i Norge i løpet av det siste året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Boka er i sannhet ikke den eneste fugleboka i omløp, guider og leksikon fins i hopetal. Men denne boka er annerledes. Den rommer en lydmaskin som frambringer fuglesangen til hver eneste av de omtalte fuglene.

— Boka har nærmest utløst en folkebevegelse, sier Jan Pedersen, en eventyrer som har reist verden rundt på jakt etter bilder både av fugler og dyr.

Oppfølgeren til «Fuglesang», «Ville dyr», er nettopp utgitt på norsk, med omtaler og lyder fra 100 dyr, fugler og insekter fra hele kloden.

— Jeg har fått masse henvendelser fra henrykte mennesker som har skaffet seg kikkert og oppdaget fuglelivet omkring seg. Kanskje har de plutselig sett en fluesnapper for første gang. Eller en rødstrupe. Folk forteller at ungene slåss om boka. Nylig hørte jeg om en seksåring som kan hele boka utenat. En annen leser skrev at hennes demente far plutselig våknet da han lyttet til fuglelydene.

— Hva er årsaken til denne fascinasjonen?

— Kanskje er det minner fra fjernt tilbake som brått blir vakt til live. I vår tid flytter flere og flere inn til byene. Men mennesket vil alltid ha en lengsel til naturen. Fuglene er en påminnelse om at den fins. Faktum er at byene er fulle av fugler. Parkene er et utmerket sted for fugletitting. Over hustakene kan du se vandrefalk, eller tårnseilere, som bare fins i byen. I Slottsparken i Oslo kan du sikkert klare å finne minst 30 forskjellige fuglearter på en formiddag.

FUGLER HAR TIL ALLE TIDER fascinert menneskene.

I steinaldergrotter er det funnet spor etter så mange som 80 fuglearter. I gamle kulturnasjoner som Kina og Egypt fins vitnesbyrd om fascinasjon for fuglelivet. Aristoteles skrev en avhandling om fugler, og Leonardo da Vinci studerte deres evne til å fly. Hundrevis av vitenskapsmenn forsøkte å fravriste fuglene deres hemmeligheter, men først på 1800-tallet ble det tatt noen kvantesprang i forhold til artsbestemmelse og utforsking av hva som særpreger fuglene i forhold til andre levende vesener.

— Darwin samlet utrolig mye opplysninger om fuglelivet under sine ekspedisjoner, sier Jan Pedersen. —De ble seinere holdt opp mot det andre forskere hadde funnet ut. Brødrene Wright studerte fuglenes flukt før de oppfant den første flygemaskinen. Det nye i vår tid er at så mange vanlige mennesker er opptatt av våre fjærkledte venner.

Tidligere var det noen få eldre menn med grønne klær som gikk omkring i skogen med kikkert. I dag er det annerledes. Ikke minst har fuglelivet fått et stort kvinnelig publikum. Å observere fugler er blitt et sosialt fenomen. Det er spennende. Vakkert. Man får øynene opp for at det fins noe annet levende rundt oss som er interessant og mangfoldig. Og som bidrar med slike fabelaktige lyder.

SELV HAR PEDERSEN VÆRT opptatt av naturen fra han var guttunge. Han ble tatt med ut på tur i naturen og ble snart ivrig når det gjaldt ringmerking av fugler. Som voksen har han jobbet ved fuglestasjoner i Sverige og som tilsynsmann på naturreservater. Han er en kjent foredragsholder og guide på reiser til fjerne steder på kloden der han viser rundt blant blomster, bier og dyr. Med lydbøkene har han for alvor vunnet et stort publikum.

— Den digitale revolusjonen har gjort dette mulig, sier han.

Her er boka som gir deg lyden av fuglenes sjekketriks

— Å gjøre lydopptak av dyr og fugler er ingen enkel sak. Man bruker retningsmikrofoner, parabolskjermer og spesielt lydømfintlig opptaksutstyr. Seinere kan opptakene mastres slik at støy og sus reduseres. Dette hadde ikke vært mulig for bare noen få år siden. Dessuten har man lettere tilgang til fuglene i vår tid.

— På hvilken måte?

— I mange land fins folk som har gjort det til business å vise fram særegne fugler. Slike muligheter fins i Spania, Bulgaria, Polen og Finland. Min finske guide sjekket uavlatelig mobiltelefonen for å sjekke været. På den måten kunne han forutse når store fugleflokker ville trekke ned mot bakken. Det skjedde som bestilt. Ved Trondheim fins en mann som kan vise fram havørn. Fotografer fra hele Europa kommer dit for å ta bilder.

FUGLER HAR OGSÅ INSPIRERT kunstnere. Å tegne fugler er en egen disiplin, som fins i utallige fuglebøker. Fugler strømmer gjennom kunsthistorien, og de fins i litteraturen, fra H.C. Andersens «Nattergalen» til dikt av våre største poeter. Fuglen er en metafor, ofte med et romantisk fortegn.

Også musikkhistorien har fått næring av fuglene, fra Beethovens femte til Messians «Réveil des oiseaux», fra Charlie «Bird» Parkers «Ornithology» til Beatles' «Blackbird».

— I dag er det stor oppmerksomhet rundt fuglelivet, sier Pedersen. —Men for bare 30-40 år siden ble jeg regnet som en nerd da jeg studerte ved universitetet. Den gangen måtte alt man gjorde være knyttet til politikk, og fuglestudier var ikke marxistiske nok. I Maos Kina drepte man fugler fordi de spiste opp såkornet. Dette er helt forandret. Også i Kina er interessen for fugler tatt seg opp. Nå er det jaktforbud over hele landet.

— Kan man tenke seg et landskap uten fugler?

— Nei, de er overalt. I den arabiske ørkenen er det et yrende fugleliv. Men ikke så lett å oppdage, ettersom de fleste av dem har samme farge som sanden. Lerker. Og rovfugler, blant annet falker. Da jeg fikk innpass i Saudi-Arabia, noe som var svært vanskelig, traff jeg oljemillionærer og sjeiker. De hadde digre, moderne kontorer i 28. etasje. Men midt i det hele hadde de et stativ, og på stativet satt en falk, av samme type som beduinene tradisjonelt brukte som jaktfalk.

JAN PEDERSEN HAR ET VELL av fuglehistorier å by på. Han forteller om ugler som betyr ulykke og utroskap hvis de setter seg i afrikanske hager. Om hærfuglen, som dukket opp i Norden rundt hvert tiende år og varslet krig. Og om en dronte, en av verdens mest sjeldne fuglearter før den ble utryddet. Den satte seg ned på en ødslig øy på Hebridene. Lokalbefolkningen trodde den var en heks og slo den i hjel.

— Fuglene er er som mennesker, sier han.

— Et interessant fenomen er at mange har dialekter, sannsynligvis for å klare seg bedre der de oppholder seg. En undersøkelse av visse trekkfuglarter har vist at sangen deres er en blanding av en rekke låter fra afrikanske områder. Men å beskrive fuglelyder er vanskelig. Jeg har forsøkt å være folkelig. Jeg skrev om en trost at sangen lød som en bløt fis. Akkurat det ble strøket av forlaget.

— Men hvorfor synger fuglene?

— Først og fremst for å beskytte reviret sitt. Og for å sjekke opp hunnfugler.

— Fins det noe eksempel på fugler som synger fordi de er glade?

— Nei, det tror jeg absolutt ikke.

Foto: Jacques Hvistendahl
Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer