- Her er bøkene som virkelig endret Norge

Sakprosa-debatten fortsetter.

Hvilken sakprosa har dominert norsk offentlighet? Dagbladets panel har satt Georg Johannesens «Om den norske tenkemåten» (1975) øverst på listen. Etter ham følger så kremen av den kultureliten som betydde mest for 1970-tallsgenerasjonen, med særlig vekt på bøker som har skapt debatt. I utvelgelsesprosessen kan det se ut som sakprosa snevert har blitt definert som «kultur», av et panel uten kompetanse i medisin, økonomi, teknologi, juss, eller naturvitenskap.

Resultatet er en liste som gir inntrykk av at bare humanistiske og samfunnsvitenskalige perspektiver har dominert offentlig debatt. Panelet har også valgt å fokusere på tekster som ikke utformer, men bare betrakter og kommenterer samfunnsutviklingen, slik Einar Lie påpeker i sitt innlegg «Den kritiske sakprosa» (Dagbladet 5 aug.) De har også begrenset seg til bøker med en viss «utbredelse og popularitet» noe som ekskluderer sakprosa utgitt i fagtidsskrifter. Dette på tross av at artikler blader som Teknologisk ukeblad eller Tidsskrift for Den norske legeforening sannsynligvis har hatt et større publikum enn det Georg Johannesen noen gang fikk. Slik har panelet unngått sakprosadebatt utenfor kulturfeltet. Hvilke debatter har så dette vært? Her følger noen fageksempler. Listen kan selvfølgelig lett forlenges til andre områder og tema.

Medisin: Karl Evang kom som direktør av Helsedirektoratet fra 1938 til 1972 til å utforme norsk helsepolitikk og debatt. Hans bok «Seksuell opplysning: en populær framstilling av kjønnslivet og dets problemer» (1947-1953) snudde bokstavelig talt opp ned på folks seksualliv. Berthold Grünfelds «Legal abort i Norge» (1973) var også en dyneløfter av radikal betydning som skapte intens offentlig debatt. Hvis panelet hadde satt Evang på topp, kunne kultursiden kanskje ha fått en førsteside i Dagbladets ånd: SEX ER VIKTIGST.

Økonomi: Norske sosialøkonomer som Ragnar Frisch og Trygve Haavelmoe har vært ledende i internasjonal forskning. Deres fagtunge publikasjoner skapte intens debatt, men da stort sett bare blant økonomer. Da var det annerledes med Odd Aukrust og Petter Jakob Bjerves «Hva krigen kostet Norge» (1945), en bok som satte i gang en bred sosialøkonomisk debatt i landets aviser. Et skifte i retning av å sette individets økonomisk muligheter foran samfunnets sosialøkonomiske behov kom med Knut Boye og Terje Hansens «Personlig økonomi», en økonomisk rådgivningsbok som har kommet ut årlig siden 1982. Den gjorde det mulig for enkeltindivider å gjøre skattetilpasninger som tidligere var forbeholdt bedrifter og dyktige advokater. Det skapte debatt da titusener av lesere startet å bruke den for å finne saliggjørende smuttehold i selvangivelsen.

Teknologi: Først bør nevnes Gunnar Randers’ «Atomkraften: verdens håp eller undergang» (1946) som satte i gang en omfattende debatt om kjernekraftens muligheter og begrensninger. Diskusjonen om atomvåpen i Norge, som fulgte i kjølvannet av Randers mange bøker og hans arbeid som leder av det atomfysiske forskningsprogrammet i Halden og på Kjeller, har kanskje vært en av etterkrigstidens viktigste sakprosadebatter. Den er borte fra Dagbladets liste. Like fraværende er den teknologikritiske fagdebatten knyttet til vannkraftsutbygging, som kuliminerte med folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Juss: Alta-saken handlet like mye om samenes rettigheter og stilling. Hvor er fagbøkene av og om dem? Riktignok er Tove Stang Dahls antologi «Kvinnerett» med på listen, men her smaker det politisk korrekthet. For de underliggende premissen er lagt i Johs. Andenæs bok om «Statsforfatningen i Norge» (1945 og en rekke senere utgaver) samt hans litteratur om strafferetten. Dette er en fagdebatt som føres daglig i landets rettssaler. Skal en dømme etter alvoret for den det gjelder og spalteplass i avisene, så må strafferett være Norges viktigste sakprosadebatt.

Miljøforskning: I 1971 introduserte Ivar Mysterud økologi for et bredere publikum i boka «Forurensning og biologisk miljøvern», en antologi som kanskje er en av 70-tallets viktigste. Året etter ga blant andre Jørgen Randers ut «Hvor går grensen?» Boken har solgt i utrolige 9 millioner eksemplarer, og må slik være den mest solgte fagbok med en norsk medforfatter. Den formet norsk og internasjonal miljødebatt i minst et tiår. Like viktig ble Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland- kommisjonen) og deres bok «Vår felles framtid» (1987) som også ble utgitt parallelt på en serie språk og fikk et betydelig publikum.

Alt godt om Johannesens «Om den norske tenkemåten», men en skulle tro at nevnte sakprosa har vært viktigere. At de alle har blitt oversett av Dagbladets panel vitner om manglende kunnskap om vår vitenskapshistoriske arv, og dermed om den sakprosa som har maktet å forme landet vårt. Her hadde man en gylden anledning til å knytte en schizofren avis sammen ved å synliggjøre fagdebatter bak tabloide overskrifter. For sakprosadebatten utspiller seg aller minst i kultursidene.

OVERSETT: Panelet bak Dagbladets sakprosakåring har unngått debatt utenfor kulturfeltet, mener Peder Anker, og legger fram eksempler på fagbøker han mener burde vært representert, blant annet Odd Aukrusts (bildet) og Petter Jakob Bjerves bok "Hva krigen kostet Norge". Foto: DAGBLADETS ARKIV
OVERSETT: Panelet bak Dagbladets sakprosakåring har unngått debatt utenfor kulturfeltet, mener Peder Anker, og legger fram eksempler på fagbøker han mener burde vært representert, blant annet Odd Aukrusts (bildet) og Petter Jakob Bjerves bok "Hva krigen kostet Norge". Foto: DAGBLADETS ARKIV Vis mer

Her er Dagbladets liste over de 25 viktigste sakprosabøkene.

- Her er bøkene som virkelig endret Norge